riding high on upper east

Gårsdagen var fylt av gåing, og gåing, i raskt tempo, fra den ene doorman-buldingen til den andre, og til den tredje, etc. Vi er nå på jakt etter et krypinn på upper east. Så med hjelp av en megler (som skal ha 12 prosent av leiesummen i honorar), halset vi avgårde fra høyhus til høyhus, i området east 88 og ned til 65 east mellom 2th og 3 th avenue. Personlig hadde jeg lyst på en balkong, hvor jeg kunne sitte og være en del av nattelivet, uten å gå ut, med en drink i den ene hånden og med en avis i den andre hånden. Realitetene innhentet meg nokså kjapt. Forskjellen mellom utsikt, som vi også ønsker oss, og balkong, er på en 100-kvadrats leilighet fort 2-3000 dollar i mndr. Vi kunne enkelte steder få noe med balkong i 3-6 etasje, dvs. uten utsikt, for vårt budsjett, som arbeidsgiver har satt til 5500 dollar pr. mndr.

Etter å halset gjennom 8 leiligheter på 4 timer, inkludert gåingen mellom hvert potensielle bosted, (f.eks. 10 min raskt gange), endte vi opp med en klar forståelse om at dersom vi skal ha utsikt, må vi ofre balkong. Etter denne seansen, som var ferdig i 15-tiden, måtte vi spise en solid lunch før vi kunne drøfte oss frem til en omforent enighet om at vi går for størrelse og utsikt, og ofrer balkongen. Stort sett har disse høyhusene( fort opp til 50 etasjer)  en felles takterrasse og treningsklubb i kjelleren. Doorman-konseptet er også fremmed for meg, men jeg innser at jeg fort kan bli vant til den hjelpende hånden som doorman utgjør, f.eks. når pakker skal leveres, eller når man har gjester som trenger nøkkel.

Vi endte opp med en viss forkjærlighet for en leilighet i 32 etasje med fin utsikt mot sør, dvs. 2 th avenue og glimp av det grønne i parken, sånn i 63 th, noe som betyr at dersom vi får denne leiligheten, kan min kone spasere på mindre enn en halvtime til jobben. Å spasere på manhattan er alltid en fordel, for stort sett tar subway og buss alltid lang i rush-tiden.

For andre dag på rad ble vi på hjemveien overrasket over noen svært intense regnbyger, og det må være dagens råd. Sommertid, og sikkert også om høsten, har regnet karakter av tropisk regnskyll, og derfor duger en vanlig paraply slett ikke. Man bør ha en kjempestor paraply (som jeg så at de som så ut som de innfødte hadde), fordi regnet er så intenst at man blir våt til skinnet nedenfor skuldrene med en vanlig paraply. Jeg skal snart ut på manhattan for å kjøpe meg en slik paraply, fortrinnvis sammenleggbar. Mitt andre råd er at man om sommeren bør ha med seg en tynn fleece-jakke i sekken. Amerikanerne har en eller annen obsession for at det skal være kaldt innendørs om sommeren, og siden man på denne tiden av året (august) går rundt med tynn skjorte og i shorts, vil man raskt fryse når man setter seg ned for å spise eller når man skal farte rundt i butikker. Jeg regner med at man i løpet av noen forkjølelser oppnår en viss herding, men jeg har slett ikke noe ønske om å overta den strategien som det virker som om mange amerikanere har valgt for å håndtere air-condition, nemlig å spise seg fete, og satse på at fettet eller transfett-spekket, skal isolere de indre organer mot kulden, som jeg også antar er et eller annet slags status-symbol. Ingen skal vissnok komme her og komme her og si til en new yorker at det er for varmt og klamt i butikken hans.

Vedlagte bilde er fra hotellet på 3th og 50th sørover, i regnvær. (klikk på bildene for større oppløsning)