Så sitter vi der på kontoret, sammen med kontorsjefen fra min kones jobb, med to sjekker, for søknadsgebyrer, og er klare for å få en leilighet, dvs. å levere søknaden på de formularer som utleier krever. Nå er det plutselig umulig å søke om å få lov til å søke på leilighet sånn rent personlig. (fordi man ikke har sosial security number) Det er bare arbeidsgivers penger og garantier som er godt nok, ifølge utleiemegleren.
Vi fyller ut og stusser litt når vi kommer til punktet om federal tax ID. Vi har ikke det, fordi vi ikke betaler skatt til usa, men til norge.
Utleier: alle i usa har en slik ID
Vi: Vi har ikke noe slikt, fordi vi betaler ikke skatt til usa.
Dem: Jo det har dere, for alle betaler skatt til usa.
Vi: Ikke vi, og vi kan faktisk vise til loven som sier at slike virksomheter som oss, ikke betaler skatt til usa, men til moderlandet. Hvis dere vil se, kan vi vise dere loven
Dem: Hvis dere ikke har amerikansk tax-ID, behandler vi ikke søknaden. Vi er fra Colorado og vet hvordan man driver business i NYC. Ingen skal kommer her og her og prøve å lure oss.
Så ble det plutselig mye orkanvarsel den dagen, og en svært hektisk stemning og hverken vi eller utleier fikk tak i advokatene, som sikkert har en løsning på denne floken.
Dagens råd må være at det man sier om at amerikanere er svært byråkratiske, er helt riktig. Og at de stakkars folkene som sitter bak luken, ikke har noen som helst fullmakter til å være fleksible, selv om regelverket helt åpenbart er ulogisk.
Vi venter spent på en avklaring fra det høyeste hold, om det er slik at jorden og mor nille er flat eller hvordan det enn måtte være her i den snart hurricane-beblåste nyc.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar