Vi fant annonsen på nettet, og siden vi vet at vi ikke kan plukke på øverste hylle, var det greit å finne ut av om Harlem er så bra som det noen sier, og at det er like trygt der oppe som lenger nede. For gateløpene i Harlem er brede og fine og opprinnelig var jo dette en bydel for de som var bemidlet.
Så vi gikk av subway nr. 6 og hadde et åpent syn på det meste. Så gikk vi kvartalsvis bortover, fra østsiden og vestover, og prøvde å muntre hverandre opp med kommentarer av typen; slett ikke så verst dette. brede og fine gater. kreative tegninger på byggene. hyggelig at de som bor her kan samles på det lokale fellesvaskeriet, det må gi en fin medborgerlig atmosfære til gatelivets larm og kjas.
Vi var litt tidlig ute, og kjøpte kaffe og vann på den lokale dellien. til 1,75 dollar. langt under halv pris av det som er vanlig lenger sør. og så lette vi etter de små hyggelige lokale dinerene, eller en italiensk restaurant, eller en salatbar, og skomakeren, og kaffebaren, og utsalget for aviser. alle de små tingene, som guden for de små ting stort sett passer på å plassere ut i de strøk der han mener folk kan bo og trives.
Min kone er av den typen som ser frem og gjerne litt opp. I dette tilfellet et passende reaksjonsmønster. For som bonde fra vestlandet (jeg går som en bonde og har alltid blikket rettet mot jorden, og det som gror, og leter alltid automatisk etter forekomster av fyllitt i jorden, eller andre ting som gjør jorden fruktbar, og egnet til bosetting) betraktet jeg gatens avenyer, og fortauene, og farven av ferskt blod, og en sprøytespiss her og der, og noen av de sikkert hyggelige menneskene som satt samlet foran den lokale delien, ute på gaten, under trærne, mens noen spilte musikk på ghetto-blaster.
For det var jo på et slikt sted vi var havnet, og noen av mennene hadde svært dårlige tenner, og så ut som de hadde gått på lim noen år. det betyr i denne byen crack, og det er en ganske grei indikator på at stedet ennå ikke er egnet for bønder fra norge.
Jeg tror at Harlem er nokså trygt (for det er det mange som bor der sier), og dersom man har bodd i slike nabolag tidligere, vil sikkert mange si at downtown kan være mer uttrygt, og få rett i det. Samtidig er det redselen for å bli ranet av desperate junkies som vel titter frem krokodillehjernens gjemmer (amygdalia, den delen av hjernen som passer på grunnleggende fight-flight-reaksjoner) når man må innse at her vil man ikke bo. Det er tanken på at min kone skal komme sent hjem på kvelden fra sene forhandlinger i dette strøket, og da blir det drosje hver kveld, og da blir det kanskje ikke så billig heller, selv om man kommer langt for 15 dollar på manhattan.
Etter å ha vært på visningen, gikk vi vestover, hvor nabolaget forsåvidt var penere, og greiere. men igjen. hvor var nabolaget, og hvor var alle sjappene man liker å ha i sitt nabolag?
Så sa jeg til min kone, som har en tendens til å ha politisk korrekte holdninger, preget av langvarig samkvem med internasjonale kontakter. (jeg mistenker at mange av disse personene som driver med internasjonale forretninger og forhold og politikk og krig og fred og sånn, har fått utdelt en egen fraseringshåndbok hvor man kan uttrykke seg politisk korrekt og ha holdninger man kan være stolt av. jeg har aldri sett den boken, men jeg vet den finnes. kan noen ringe meg og fortelle meg hvor den kan kjøpes? Barnes &nobles ?)
(gjentatt)- så sa jeg til min kone (som har lest denne boken): jeg føler meg ikke komfortabel i et slikt vakkert og forfriskende nabolag med så mange interessante mennesker som lever slike spennende liv i det offentlige rom. Jeg elsker dette nabolaget, men jeg har så dårlig samvittighet for å ta denne leilgheten fra noen som trenger den mer enn oss. jeg kjenner på at vi kan gjøre en god jobb for lokalsamfunnet i en fin leilighet nede på 63 th og 2 aveneu.
(versjon to):
- jeg er så fryktelig lei meg for at jeg ikke har tid til å bo i et slikt nabolag preget av den optimismen og pluralismen som jeg savnet slik i Norge.
Jeg forsto det slik at hun var enig.
Dette må være dagens første råd. Hvis du skal bo i Harlem, er det en stor fordel dersom du tidligere har bodd i ruskete nabolag i ulike verdensdeler, og at du har sort belte i karate eller noe slikt. Attitude er det som gjelder på gaten og man er vel strengt tatt nokså sikker hvor som helst i verden dersom man strutter av selvtillit og beveger seg med en smidighet som en blanding av en tiger og en gaselle. Det gjør ikke jeg, der jeg lunter avgårde med hendene på ryggen, mens jeg tenker på om jeg har fått inn potetene, og håslåtten.
Dagens andre råd må være at man alltid skal skryte hemningsløst av Harlem. Det er det beste stedet å bo på hele manhattan. Hvis man sier noe annet, har man tapt og rygger minst tre plasser tilbake i konkurransen om å være en god østkystliberaler (og det har jeg tenkt å bli).
Dagens tredje råd er at man kan finne morsomme klubber og gode restauranter i Harlem. De jeg kjenner som har bodd på manhattan, anbefaler ekskursjoner, med drosjer.
Dagens fjerde råd er å leie sykkel (rundt Apple-Store på 60th og park av) og sykle rundt (mot klokken). Det er en en times tur, og da får du sette store deler av parken, og reservoaret, og harlem-sjøen, og du får oppleve cardiac-hills, som er bakken hvor man får hjerteattakk.
Dagens femte råd er at når man har bodd på manhattan et års tid, er jeg temmelig sikker på at man opplever byen som mye tryggere enn det man føler når man kommer rett fra det polerte og trygge norge.
Dagens sjette råd er å klippe håret i en russisk sjappe mellom 2th og 3 th avenue på 53 th east. Det var min kone som tvang meg inn i lokalet, i går kveld, etter at vi hadde spist på en thai-cafe rett over gaten (igjen veldig bra og billig), men husker ikke navnet. Jeg var blitt advart mot frisørene i byen, at de ikke kan klippe hår, og det er jo ikke noe jeg selv kan avgjøre, men i slike spørsmål har min kone sikker dømmekraft. Hun smilte strålende da vi gikk ut fra frisøren, og fortalte at denne frisøren ikke bare var flink å klippe hår, men sannsynligvis var faglært og veldig bra. Så her skulle hun klippe seg neste gang. En liten detalj for nordmenn på tur til det store eplet er at man skal tipse vaske-hår-damen separat fra frisøren, som selvsagt også skal ha tips.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar