torsdag 13. september 2012
Fra 77 th east og crosstown Harlem til 191 th og ned vestsiden
Mens vestsiden av sykkelturen rundt manhattan er lett å forstå seg på, er østsiden over 80 th east og nordover og så vestover på 119 th og så norover til 191 th litt mer kronglete, før man igjen treffer den velskiltede vestsidenveien. Her er en kjapp billedreportasje
omtrent 85 th, etter at man har syklet langs elven, dvs. east river, møter man en trapp, med montert rulleskinne for sykkel. så sykler man nordover, forbi den lokale carl schurz parken.
RFK broen i bakgrunnen. Her sitter de lokale oppsittere, som ofte består av kranglete advokater, og soler seg. Jeg har vært på lokalpolitikkmøte her oppe, og den gjengen som bor her på upper east, er ikke enkle å bryne seg på. Fint har de fått det, med to egne luftegårder for små og for større hunder.
Raka vegen nordover langs East river.
Man skal ikke over denne broen.
Derimot skal man over denne broen, som fører til vestsiden og east 120 th
Randalls island i bakgrunnen til høyre
Nå er vi over i east harlem, på 120 east, og sykler et kvartal bortover, før vi tar til venstre og finner 119 th, som går vestover, med eget sykkelfelt. På dagtid er det lite trafikk her.
Go west young man
Husene her oppe er vakre, og begynner å bli satt litt mer i stand igjen. gentrifiseringen av harlem skjer via at lett rike afroamerikanere, og forsåvidt latinos, flytter hjem til sitt gamle strøk, og pusser opp. men det er også mye elendighet her oppe.
Brått slutter sykkelveien på 119 th, og vi tar en 45 graders sving nordover på gaten eller avenuen jeg ikke helt husker navnet på. man bare følger sykkelstien og vips er man på hovedgaten 125 th, som går fra øst til vest over hele harlem, dvs. crosstown.
Her har jeg våget meg opp til 127 th w, og da er man på St. nicolas avenue, som man skal følge et godt stykke, på godt markert, men ikke alltid like respektert sykkelfelt. Heltrukken linje betyr at bilister ikke skal kjøre der,
Stemningsbilde fra 148 west, like før man skal ta til høyre, og sikte mot greenwayen, som sykkelstien heter her oppe.
Man velger altså høyre vei her, og like etter, kjører man rett frem, over et kryss med en nedkjøringsvei til ringveien, dvs. FDR driven, til høyre. Sykkelstien er her lett tilvokst, og lite markert. Men den begynner å helle nedover, mens man på begge sider kan observere flokker av de lokale helter som interessert studerer innholdet av hverandres bagasjerrom. Kan det være en form for barter handel som foregår her oppe mon tro?
Et skummelt sted, siden du skal over her, til venstre, mens du skal krysse trafikken. Så kjører du lett oppover langs gangstien, midt i veien, og over diverse småmotorveier, og
vips er du over i et nytt budsjettområde, med bedre politikere. Brede sykkelveier og du kan kose deg med utsikten nordover til harlem elven
Her tror jeg at vi har støtt på en av påkjøringsrampene til george washintown broen. den fører vestover til new jersey
Her oppe like oppsitterne bolster, og sommerstid sitter man og griller her, mens smektende lambada kommer fra de medbrakte PA anlegg. Lokalkoloritten heroppe er utpreget spanish harlem
Litt kjekt for syklister, eget sykkellys når du skal krysse gaten og komme deg inn på dyckman street, lettt til høyre. Her har vi eget sykkelfelt, og denne gaten skal du følge til den slutter.
I enden her slutten dyckman street, for å unngå å havne i hudson river. Ta av til venstre, i staff street, og så sykler man pent og rolig opp den lett bratte bakken, for så å ta først litt til høyre, men ikke så mye til høyre at man havner på motorveien.
Staff skal være en velkjent familie i new York. Staff familiens sorte får har vissnok etablert seg i Norge.
Den vaktsomme, og oppmerksomme leser, vil her se at man skal lett til venstre, under den mørke broen
Biler passerer under den mørke broen, og akkurat der det blir lyst, tar du til høyre, opp en trapp, og så er du på sykkelstien sørover, som først går paralellt med motorveien, før den slynger seg i vakre buer ned mot hudson river.
Dette bildet har sneket seg med, sikkert for å minne leseren på at nå er det på tide å drikke en liter vann.
En Brooks lærsadel, modell B 73, produsert første gang i 1928, og tiltenkt syklister i afrika. veinettet på manhattan er ofte dårligere enn mange andre steder
Geporge washington broen i bakgrunnen. I forgrunnen en Brompton 6 gears folding bike. Den lille sekken bak sadelen er til å dekke over den sammenfoldede sykkelen, som da måler 60 x 60 x 30 cm. Da vil den fremtre som en bak på ca 11 kg, og dersom man er så heldig at man har fått bord på madison 11 eller babbo, kan man levere sykkelen i garderoben, sammen med sin sportsjakke, eller odd jacket som den også kalles her i nye landet.
West Harlem piers park har fin ettermiddagssol, og skulpturer i rustfritt stål, inspirert av de mange påkjøringsramper som må til for å få veisystemet til å fungere her på manhattan.
Piren har mange fine benker, og er godt egnet til både grill og soling og avslapning. Dersom den veltrente leser og syklist har kommet seg hit, er det på tide å ta en pust i bakken, som her er nokså flat og fin.
På 125 th kan man stikke inn i harlem igjen, dersom trangen til billige drinker, eller et godt måltid på restauranten red rooster, dukker opp. Gospelfrokosten på red rooster, som starter kl. 1100, anbefales. Man får ikke kjøpt drinker før klokken 12, men det er lettest å få bord dersom man er der før 12.00. Dersom man har vært på fest kvelden før, passer maten fint. Brunchrettene omfatter også soul food, med bønner og flesk og chili og slikt som river i en sliten kropp, mens man skyller det hele ned med uptown bloody mary.
Central Park, i dammen rett foran vokser det lotusliljer.
Hundelufting lokalt i carl scurzpark. Større hunder opptrer oftest med større verdighet enn de små, sikkert fordi de mindre hundene oppfatter seg selv som en del av damen som bærer disse hundene rundt i en hånveske til kr. 10.000
Da er jeg hjemme, etter æ ha syklet ned til ca 100 west for å komme inn i parken, og så en runde sørover, før jeg krysser like ved the big lawn og sykler opp til 90 th east, og utgangen der. På 90 th east er det egen sykkelsti rett ned til east river, og tilogmed lett utforbakke. Turen tok ca 3 timer, uten større stopp enn det blenderinnstillingen på kameraet krevde av dødtid
tirsdag 11. september 2012
Babbo i greenwich village
Det var en god venn om meg som visste om dette spisestedet, hvor presidenten liker å spise, et ujålete sted med vin og italiensk mat i sentrum. Han var på besøk og fortalte om at dette stedet stort sett var umuli gå få bordbestilling på, men at man alltid kan prøve. Normalt må man sitte i telefonen en halvtime eller to på slike steder, men guden for god mat og vin var på vår side, dvs. en avbestilling i siste liten, og vi fikk bord neste kveld.
Adressen er 110 waverly place, i nærheten av west 4 th street station, hvor man kan ta A,,C,E, B og F-toget til.
Når man kommer inn døren, som jeg gjorde, sukket jeg og skjønte at jeg var kommet til en av de stedene man gjerne vil tilbake til. Mange ganger. Mørkt treverk, bar, hvor man kan sitte og spise, på høye krakker, og småbord. Så rett frem, et stort bord med all vinen som er i omløp her nede akkurat for kvelden, og så en stor trapp opp til det aller helligste, andre etasje, som har større bord, og litt mindre støynivå.
Vinkartet og menyen ligger ute på nettet, og prisnivået er omtrent som på en middels dårlig restaurant i midtown. Manhattan er et sted hvor dårlig mat koster det samme som helt sublim mat, dersom man kommer seg bort fra business-stedene og turistfellene i midttown og soho.
Generelt kan man si at de beste spisestedene på manhatten ligger nedover fra 20 th west, i west village og deromkring, og i east village fra 10 th east og nedover.
Babbo har ikke små porsjoner, som forsåvidt noen av disse stedene kan ha. Derfor bør man tenke seg om, dersom man har lyst til å gå for både forrett, primo og secondo. Dersom man er to, bør man muligens dele en pasta, og ta hver sin hovedrett. Vi var tre, og to delte ribeye-steak, et stort kjøttstykke på nesten kiloen. Bedre kjøtt er det mange år siden jeg har spist. Linguinoen var fantastisk, og det var også vinen, grappaen, og et utvalg av sorbeter vi delte til slutt. Det kan være smart å dele dessert på slike steder. En halv kilo ostekake på toppen, kan jo være litt mye ost helt sånn på slutten av kvelden.
Min gode venn, som tidligere har bodd mange år på manhattan, og frekventerte dette steder så ofte han fikk bord, har følgene tips om bordbestilling. For det første. Har man fått bestilt, ringer restauranten opp den dagen man skal, og ber deg bekrefte at du kommer. Da gjelder det å ta telefonen kvikt, for ellers må du ringe tilbake, og vente en halvtime i en telefonsvarerkø.
For det andre. Det er lettest å få bord til en liten gruppe, dvs. to, tre eller fire. På dette stedet har de ikke så mange større bord, så dersom man er en større gruppe, kan man glemme babbo, eller dele seg opp.
For det tredje. Dersom man ringer samme dag, sånn i sekstiden, og spør om de har bord for to, ved siste bordsetning, f.eks. i 22.00 tiden og utover, kan det lettere ordne seg for å få plass til å sitte og spise i baren eller nede.
For det fjerde. Stedet er kjent for sitt gode vinkart, dvs. fantastiske italienske viner. Her får du alltid en god nebbiolo, og som en hovedregel har slike spisesteder ingen dårlig vin. Så husets vin, eller den billigste du finner på vinkartet, er altså dårlig. Den er vanligvis veldig god, men muligens ukjent. Så derfor spør man vinkelneren om råd, velger område av italia og tilkjennegir sine preferanser. Noen kan ikke leve uten sin amarone til biffen, andre liker lettere viner.
For det femte. Dersom du klarer å få til å spise her, har ikke ditt besøk i byen vært forgjeves.
http://www.babbonyc.com/location.html
Adressen er 110 waverly place, i nærheten av west 4 th street station, hvor man kan ta A,,C,E, B og F-toget til.
Når man kommer inn døren, som jeg gjorde, sukket jeg og skjønte at jeg var kommet til en av de stedene man gjerne vil tilbake til. Mange ganger. Mørkt treverk, bar, hvor man kan sitte og spise, på høye krakker, og småbord. Så rett frem, et stort bord med all vinen som er i omløp her nede akkurat for kvelden, og så en stor trapp opp til det aller helligste, andre etasje, som har større bord, og litt mindre støynivå.
Vinkartet og menyen ligger ute på nettet, og prisnivået er omtrent som på en middels dårlig restaurant i midtown. Manhattan er et sted hvor dårlig mat koster det samme som helt sublim mat, dersom man kommer seg bort fra business-stedene og turistfellene i midttown og soho.
Generelt kan man si at de beste spisestedene på manhatten ligger nedover fra 20 th west, i west village og deromkring, og i east village fra 10 th east og nedover.
Babbo har ikke små porsjoner, som forsåvidt noen av disse stedene kan ha. Derfor bør man tenke seg om, dersom man har lyst til å gå for både forrett, primo og secondo. Dersom man er to, bør man muligens dele en pasta, og ta hver sin hovedrett. Vi var tre, og to delte ribeye-steak, et stort kjøttstykke på nesten kiloen. Bedre kjøtt er det mange år siden jeg har spist. Linguinoen var fantastisk, og det var også vinen, grappaen, og et utvalg av sorbeter vi delte til slutt. Det kan være smart å dele dessert på slike steder. En halv kilo ostekake på toppen, kan jo være litt mye ost helt sånn på slutten av kvelden.
Min gode venn, som tidligere har bodd mange år på manhattan, og frekventerte dette steder så ofte han fikk bord, har følgene tips om bordbestilling. For det første. Har man fått bestilt, ringer restauranten opp den dagen man skal, og ber deg bekrefte at du kommer. Da gjelder det å ta telefonen kvikt, for ellers må du ringe tilbake, og vente en halvtime i en telefonsvarerkø.
For det andre. Det er lettest å få bord til en liten gruppe, dvs. to, tre eller fire. På dette stedet har de ikke så mange større bord, så dersom man er en større gruppe, kan man glemme babbo, eller dele seg opp.
For det tredje. Dersom man ringer samme dag, sånn i sekstiden, og spør om de har bord for to, ved siste bordsetning, f.eks. i 22.00 tiden og utover, kan det lettere ordne seg for å få plass til å sitte og spise i baren eller nede.
For det fjerde. Stedet er kjent for sitt gode vinkart, dvs. fantastiske italienske viner. Her får du alltid en god nebbiolo, og som en hovedregel har slike spisesteder ingen dårlig vin. Så husets vin, eller den billigste du finner på vinkartet, er altså dårlig. Den er vanligvis veldig god, men muligens ukjent. Så derfor spør man vinkelneren om råd, velger område av italia og tilkjennegir sine preferanser. Noen kan ikke leve uten sin amarone til biffen, andre liker lettere viner.
For det femte. Dersom du klarer å få til å spise her, har ikke ditt besøk i byen vært forgjeves.
http://www.babbonyc.com/location.html
onsdag 5. september 2012
Sykkeltur rundt hele manhattan
Det blir stadig flere syklister på manhattan, og det popper opp steder som driver sykkelutleie til turister, ikke bare i central park, men også andre steder, f.eks. nede ved brooklyn bridge og battery park downtown eller ulike steder langs sykkel og joggestien som går ved elve- og sjøsiden til manhattan. Esplanaden som den heter her borte.
Sykkelkart over byen fås gratis på de fleste sykkelbutikken, og også via turistinfostasjoner.
Den beste sykkelturen langs eastriver- og hudson river sine bredder, er fra 35 th east, hvor veien, the esplanade, begynner, skiltet, og sørover, rundt battery park og så nordover, til omtrent the cloisters, og så kan man snu og sykle tilbake til der man leide sykkelen. En sånn tur frem og tilbake til f.eks. 35th east, tar ca 2-3 timer, litt avhengig av hvor mye turister det er som vrimler nede ved pier 11 og nedover mot battery park. Enkelte steder er sykkelstien her meget smal, slik at man må gå og leie sykkel. Her nede møter man også bølingen som skal ut på Ellis Island. Det kan derfor være smart å ta denne sykkelturen tidlig på dagen.
Når man kommer østfra, kan man når man møter battery park og den gamle kanonstillingen, sykle ytre led, dvs. stien langs elven som egentlig er forbeholdt fotgjengere. Omtrent 15 gater, før man svinger inn på den store firefelts sykkel og joggestien som går nordover. I new york er det forbudt å sykle på fortau og stier i parker, men man kan jo se an forholdene og sykle litt på gehør.
Nordover hudson river greenway er det raka vegen 12-14 km nordover, langs elven, og delvis langs parklignende områder, med et par spisesteder underveis. Det anbefales at man sørger for å ha med seg rikelig med vann, og gjerne litt småmat f.eks. på riverside på ca 100 th west.
Når man er over 110 th, dvs. nord for parken, kommer man inn i spanish harlem, og det betyr at beboerne har med seg griller og musikk nede ved elven, og folkelivet fortsetter helt opp til the cloisters, der sykkelveien ender brått, og litt uskiltet. Her skal man holde til venstre, ned og under sykkelveien, og ta dyckman street lett østover. Her er det fortsatt skiltet, og ferden bærer gjennom nokså ryddige boligområder, også karibiskbebodde områder, nedover harlem river drive. Så slutter sykkelskiltingen brått, og man må ta sikte på å kom me seg litt vestover, på høyde med west 155, hvor man må treffe st. nicolas ave, og ta sørover på den, eller sikte østover, og ta frederick douglas ave sørover. Og det skal man gjøre til man treffer 120 west, som man skal ta østover. Denne gaten fører deg til sykkelstien østpå, på mine trakter, under the FDR drive, og helt ned til elven. Herfra kan man sykle helt ned til 57 th east, hvor man må komme seg opp på 2 ave for å komme seg ned til 35 east.
Min bopel er på 77th og york, ved hudson river, og da jeg hadde bodd der ca 2 mndr, kom det en dag en stor lekter med en stor kran, slepende på en stor stålkonstruksjon. Det ble kveld, og neste dag kunne jeg til min store fornøyelse se at fra mitt bygg, som består av park og 5 bygg, i et kvartal, går det nå en sykkel. og gangbro fra stien ved elven og over the FDR drive. Sånn blir man fornøyd.
Harlem regnes ikke lenger som farlig, slik som det var på 80-tallet. Men det er ennå ikke stedet der man ferdes nattestid alene uten å være lokalkjent.
Sykkelkart over byen fås gratis på de fleste sykkelbutikken, og også via turistinfostasjoner.
Den beste sykkelturen langs eastriver- og hudson river sine bredder, er fra 35 th east, hvor veien, the esplanade, begynner, skiltet, og sørover, rundt battery park og så nordover, til omtrent the cloisters, og så kan man snu og sykle tilbake til der man leide sykkelen. En sånn tur frem og tilbake til f.eks. 35th east, tar ca 2-3 timer, litt avhengig av hvor mye turister det er som vrimler nede ved pier 11 og nedover mot battery park. Enkelte steder er sykkelstien her meget smal, slik at man må gå og leie sykkel. Her nede møter man også bølingen som skal ut på Ellis Island. Det kan derfor være smart å ta denne sykkelturen tidlig på dagen.
Når man kommer østfra, kan man når man møter battery park og den gamle kanonstillingen, sykle ytre led, dvs. stien langs elven som egentlig er forbeholdt fotgjengere. Omtrent 15 gater, før man svinger inn på den store firefelts sykkel og joggestien som går nordover. I new york er det forbudt å sykle på fortau og stier i parker, men man kan jo se an forholdene og sykle litt på gehør.
Nordover hudson river greenway er det raka vegen 12-14 km nordover, langs elven, og delvis langs parklignende områder, med et par spisesteder underveis. Det anbefales at man sørger for å ha med seg rikelig med vann, og gjerne litt småmat f.eks. på riverside på ca 100 th west.
Når man er over 110 th, dvs. nord for parken, kommer man inn i spanish harlem, og det betyr at beboerne har med seg griller og musikk nede ved elven, og folkelivet fortsetter helt opp til the cloisters, der sykkelveien ender brått, og litt uskiltet. Her skal man holde til venstre, ned og under sykkelveien, og ta dyckman street lett østover. Her er det fortsatt skiltet, og ferden bærer gjennom nokså ryddige boligområder, også karibiskbebodde områder, nedover harlem river drive. Så slutter sykkelskiltingen brått, og man må ta sikte på å kom me seg litt vestover, på høyde med west 155, hvor man må treffe st. nicolas ave, og ta sørover på den, eller sikte østover, og ta frederick douglas ave sørover. Og det skal man gjøre til man treffer 120 west, som man skal ta østover. Denne gaten fører deg til sykkelstien østpå, på mine trakter, under the FDR drive, og helt ned til elven. Herfra kan man sykle helt ned til 57 th east, hvor man må komme seg opp på 2 ave for å komme seg ned til 35 east.
Min bopel er på 77th og york, ved hudson river, og da jeg hadde bodd der ca 2 mndr, kom det en dag en stor lekter med en stor kran, slepende på en stor stålkonstruksjon. Det ble kveld, og neste dag kunne jeg til min store fornøyelse se at fra mitt bygg, som består av park og 5 bygg, i et kvartal, går det nå en sykkel. og gangbro fra stien ved elven og over the FDR drive. Sånn blir man fornøyd.
Harlem regnes ikke lenger som farlig, slik som det var på 80-tallet. Men det er ennå ikke stedet der man ferdes nattestid alene uten å være lokalkjent.
Abonner på:
Innlegg (Atom)