Dette var en digresjon. Poenget er at manhattan spiser sko, på grunn av gatelegemets beskaffenhet og uregelmessighet. Da er det godt å gå i solide engelske sko.
Normalt må man dra til London for å få tak i Trickers, til vestenden av Jermyn Street, til den lille butikken som sikkert har vært slik i minst 100 år. Derfor var det morsomt å finne en liten engelsk butikk nede i West Village, med et stort utvalg av Trickers, både sko, og boots.
Dagens første råd til norske turister er derfor å komme seg ned dit, dersom far selv skal ha sko, og kjøpe et par trickers. Strøket er lett turistinfisert, og har derfor mange søte og små butikker hvor det selges dyre vesker og sko til kvinner. Bor man uptown east, passer det bra å bane nr 6 ned til bleeker street og så labbe vestover. Stedet jeg anbefaler, ligger mellom 6 ave og ave america.

heter butikker, som altså ligger i 138 west 10 th street.
Som konsument er jeg utpreget konservativ, i den forstand at jeg liker å kjøpe ting som kan vare i minst ti år. Jeg er altså ikke moteorientert, som folk i usa er i utpreget grad. Når folk her borte snakker om å gå ut å shoppe, er det fordi de mener at de må ha full ny garderobe, siden fjorårets mote bare er for fattige og for tapere. Av den samme grunnen er det viktig for vellykkede amerikanere å kjøpe ny bil hvert år, selv om den gamle var god nok.
Da jeg var innom butikken i går kveld, på vei til kveldens burlesque show like borte i gaten, ca 158 bleecker street, var det som å komme inn i et butikk som jeg hadde innredet selv. Det var faktisk meget merkelig at profilen til denne butikken passet akkurat til meg som sko og kleskonsument. For her hang det covert coats med fløyelskrave og tre sømmer ytterst på hver arm. Her hang det dressjakker i moleskin, som altså er et tykt bomullstoff som man kan omtale som fløyel for fløyelen har vært gjennom flæyelsesmaskinen, dvs. har blitt børstet opp og av. På spørsmålet mitt om de hadde noen passende tweedbesatte sykkelhjelmer til min brompton, trakk innehaveren bort et forheng,og viste meg sin brompton, som altså ikke er en sykkel, men et system for personlig transport. utvalget av caps og braces var også akkurat slik jeg ville ha foretrukket det, og selv om jeg var litt skuffet over at de ikke hadde fått på plass kolleksjonen av sommertrickers, dvs. litt tynnere såler, var det en god følelse å se over hyllene med trickers, både monkeyboots og brogueboots, med alle de tre såletypene, samt vanlige country brogues.
Som jeg har skrevet om tidligere, i min klesblogg om klassiskherrremote, er lest 4444, som de fleste countrybrogues fra trickers er laget på, er ekstra bred og romselig lest, med plass til tykke sokker, slik at man er klar for å gå en tur på landet, eller i parken, eller i skogen, iført sine trickers, med den tilhørende uniformen av tweedjakke eller en tweedfrakk med raglanermer.
Dette var dagens råd om rugged gear. Dersom man er på jakt etter chrocket and jones sko, som jo er utpreget smale og mer elegante i lestene, og som derfor passer bra dersom man ofte frekventerer coctailbarer og slikt, bør man gå på stormagasinet Barneys på ca 60 th og madison. Der har de massevis av versace og armani og stella mc etc til fruen i huset, og så kan husbonden gå i skobutikkene der. Crocket og jones har også en egen butikk på vestsiden, men der har jeg ennu ikke vært. Jeg synes det er litt skummelt dersom jeg allerede nå, etter bare fem måneder på manhattan, skulle begynne å svikte min bydel, som er upper east, og først og fremst nedre yorkville.
I forbifarten er det også verdt å nevne at man kan få en fin afternoon tea på toppen av bergorf goodman på 59 th og 5 ave for 35 dollar, og dette er jo først og fremst et råd for de anglofilt orienterte, de som bærer sin tweed og trilby med den største selvfølge, og som stadig nages av tvil knyttet til sloganet brown out of town etc. dvs. den utdaterte diskusjonen om man i det hele tatt kan ha brune sko i en by. Det er en komplisert diskusjon som jeg må ta opp i stor bredde på min blogg om klassisk herremote.
Et par klassiske trickers country brogues boots. modellen heter malton og finnes både med grov såle og med lærsåle. Da jeg var innom butikken nede i west willage i går, hadde de inne modellen med både commando såle, som altså er den grove, og med lærsåle. Dette er et bilde jeg tok av støvlene da de var nye, men i utgangspunktet anbefaler jeg at man kun bruker en god voks til læret. Jeg synes det er bra at tidens tann skal gi farven litt patina. Dette er jo selvsagt en stor diskusjon. Mange vil vel hevde at skopussing uten pigmenter er et hån mot det beste innenfor skopusser laugets stolte og mange hundre år gamle tradisjoner. De om det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar