Min intellektuelle nådetid

Dette er trekanten som viste seg for meg på east river i dag morges. Den peker rett mot madison avenue, o g jeg regner med at det er forsynet som på denne måten vil indikere at det er noe alvorlig galt med verdensøkonomien. Det er slett ikke vanlig at man ser slike store trekanter på east river, ikke minst fordi de da ville vært til stor sjenanse for den store lektertrafikken her borte. 

Dette er vårt juletre, som er en hommage til  de dårlige tidene på madison ave. Lite og nett, men likevel dekket av julestjerner fra jensens smie i danmark. Innkjøpene av swarowski stjerner må vente til romjulssalget.



Min nådetid.
Den var kort og varte fra rundt 60 th og opp til 76 th, idet vi tok en gate lenger ned enn den vanlige 77 th. Vi gikk madison, fordi min kone ville se litt i butikkvinduene i denne klassiske kles- og juvel-gaten på upper east. Jeg gikk med, fordi jeg var stinn av en god middag, og inspirert til gangelag av danseforestillingen vi hadde sett denne lørdagen. Jeg hadde gode sko, og var derfor godt skodd til å møte tidens tann oppover madison ave. hver gang min kone så en butikk med kjoler eller smykker, stanset vi, og hver gang vi så en butikk med donegal tweed eller engelske randsydde countrybrogues, stanset vi.

Sterkt sjokkert. Vi var så sjokkert at vi burde blitt oppbragt av politiet, slik vi akket oss. Å huff, hvordan skal dette gå, sa vi til hverandre. Fordi. Stort sett alle butikkene hadde 40 til 60 prosent førjulssalg. Dette er slett ikke normalt for dyre designerbutikker på en av verdens mest fasonable handleavenuer. Det som gjør det enda verre, er at det jo er de rike som bor her som handler mest oppover her. Turistene lar seg lure av godteriene nede i soho eller på femte rundt 60 th. De traver ikke oppover madison, slik vi gjorde.

Når rike folk som ofte har tjent sine penger på å lure andre, dvs. at de er lure, ikke tør kjøpe dyre klær og smykker, da er det ille, det sier min økonomiske analyse. En ting er at det er farlig når drosjesjåfører begynner å spekulere i aksjer, men her borte er jo det så mange drosjer at hvis de hadde begynt med aksjer, ville de alle blitt rike, bare på grunn av meglerprovisjonen, som jo nå for tiden vanligvis tilfaller kunden. Derfor utroper jeg dagens funn, som jeg har slått inn med åpne dører, som en skarp og bitende presis økonomisk analyse, som tar hensyn til både pengemengden og hva slags type eurokriser man har nå for tiden.




I dag er det mandag, og jeg har tenkt på dette hele tiden. Noen må dra fra norge og bort til øvre madison og hjelpe alle luksusbutikkene, slik at de slipper å ha salg. For hvis de fortsetter med å ha salg, er dette det sikreste tegnet på at en ny økonomisk krise er på vei, og den kan true min nærbutikk for mat, og den jeg jeg veldig glad i, både maten og harlemsøstrene ved kassen, fordi de ler av meg hele tiden, siden jeg sier rare ting til dem, og bærer maten hjem selv. Det er dette som er treningen min, sier jeg til dem, mens jeg bærer maten i store nett.