Julegratialer til alle

I usa tipser man overalt, og en av skikkene man bør praktisere, dersom man ønsker å bli behandlet med en viss respekt, er at man gir julegaver til de ansatte i bygget. I mitt tilfelle skal 28 personer ha julekort, med et pasende antall dollar lagt inn i konvolutten. Den siste personen, som nok har en lavere sosial status enn de fast ansatte, er avisbudet. I vårt bygg fikk vi allerede tidlig i november julehilsen med navn på de ulike yrkesgrupper som er hos oss, i dette bygget ved east river. her bor det nok 2-3000 personer, og da er det 7 stykker som passer på sikkereheten. De fikk 20 dollar hver, siden jeg aldri har sett noe av dem. Men jeg er redd for å legge meg ut med dem også, så på sett og vis er vi jo alle gisler i vår verden av forestillinger.

Postfolkene skal man ikke kimse av, de har døgnvakt, slik at når man har bestilt en pakke med ilbud, kan den arrivere om natten, dersom det er slik man lever, fra pakke til pakke for å få justert den jevne flyten av endrofiner som er knyttet til shopping.

De viktigste folkene er uansett de 11 doormennene. De kan behandle deg som luft, og se en annen vei der du kommer vasende ut av drosjen en sen aften, eller de kan komme løpende ut på sidewayen for å støtte deg inn i heisen, eller iallefall antyde retningen (jeg på i østvingen). Jeg hadde egentlig lyst til å tipse disse folkene mer, men det ble 30 dollar. tilsammen ca 4000 kr totalt.

Et beløp man ikke slipper unna, dersom man skal kunne gå ut hver dag uten at skamrødmen tar deg, der du kommer snikende som en gjerrig nordmann. Vi har tipset etter normtall som vi har fått fra innsidere. Men dersom alle tipser slik som oss, blir det nok julegaver til alle barna til de ansatte.

For oppi det hele, så handler dette om at de ansatte i et slikt stort bygg på upper east, nok ikke har så bra lønn. Det er overraskende mange i byen her som arbeider på minimum wage på rundt 7, 50 dollar pr. time. Og da betyr det faktisk noe at man får en bonus fra beboerne hver jul.

Dagens råd til norske turister er som alltid at man som rik nordmann bør tipse med hjertet, og ikke forstanden. Som turist ser man kanskje aldri igjen den kelneren man ikke tipset godt nok, men det er kanskje verre at dette gjør noe med ens eget hjerte og moral. Den kyniske vet prisen på alt, men ikke verdien av noe, som det heter.