Gentrifiseringen

De er de andre, og oss. Vi innforståtte, vi som drar verden rundt for å oppleve det virkelige og autentiske liv, og hvor man ender som en hopi-antropolog vits av typen- hva er en typisk hopi-indianer familie, jo pappa, mamma, søster og bror og en antropolog som skal studere familien. I dag er denne personen gjerne erstattet av et vestlig middelklassepar som skal oppleve de som de som drar på charterferie ikke kan nå. Såvidt jeg kan forstå av travel-avdelingen til new york times, er det sibir, og peru som er de store og mest trendy reisemålene nå, gjerne med innlagt spa-opphold med tarmskylling og store mengder grønn te.

De andre her i byen, dvs. masseturistene, holder seg fra 60 th og downtown soho på jakt etter billige merkevaredameveskekopier eller the rea thing øverst på 5 th avenue hvor prada og prada-ish butikkene ligger.

Det ble tydelig for meg i går, på en søndag, at også jeg er i ferd med å bli gentrifisert på min måte. Her oppe på 77th east og york avenue lever jeg et intenst liv med å pakke opp esker med bøker og ting og faller i staver over hva man har tatt med seg, alt mens man går og shopper ost og rødvin og organiske egg på agathes borti gata, min favorittbutikk for øyeblikket, særlig fordi den har både fiskedisk og ostedisk. Den lokale vinhandleren er jeg ikke så imponert over, siden utvalget av vin basert på nebbiolo-druen er magert. Men jeg regner med at dette løser seg, hvis jeg tar den lange turen bort til Eilys (?) borte på 83 th og 3 th (tidligere min favoritt butikk foran dean & luca). Men jeg har blitt troløs, akkurat som folk her borte. haster av gårde for å oppleve nye ting, og har allerede glemt hva jeg gjorde i går, og derfor skriver jeg om det nå, den følelsen av å dra til et helt annet sted, da jeg tok subwayen fra 77 th og ned til 59 th og skulle treffe min kone på en interiørbutikk på madison avenue.

Det var som å dra på grisefest i althea eller rhodos. Det sto skrevet turister i pannen på de fleste jeg studerte, mens jeg satt i "plasser-mannen -din-her-i-denne- sofaen- mens-du shopper-avdelingen" hos en kjent møbelkjede, navnet glapp, noe med crayton &.

Jeg var slapp og følte meg uvel da vi dro oppover igjen til lex 77th og de hjemlige trakter, og jeg skjønte at jeg var blitt gentrifisert og så ned på turistene downtown, mens ting var på stell her oppe, på upper east, hvor vi handlet søndagsmiddag, og hvor folk går rart kledt, og noen har en liten kalott på toppen, og andre menn har langt skjegg med sort dress, og i dag er det vissnok yom kippur og columbus day på en gang, og det var et opptog på lex av i går, og sånn går dagene her oppe, mens jeg pakker opp bøker, og begynner å lese i dem før jeg vet ordet av det, og det er jo like greit, for det er jo ord som står ramset opp i bøkene, og så rydder jeg noen flere bøker frem, og tilbake, og kaster 50 kilo med emballasjepapir ned søppelsjakten, og føler meg hjemme, og er glad for at jeg er i hus, og at verdens beste og største bokhandel ligger noen blokker unna (på 86 th east).

Dagens råd til turister fra norge er følgende: Hold dere i soho og slike steder og unngå tilknytning til steder på manhattan hvor folk faktisk bor. Det blir ikke det samme når man har opplevd den andre siden.