Buss eller taxi eller subway

Manhattan er langstrakt, ca 8 km lang og 2-3 km bred. Man skal downtown og uptown og crosstown og byen er stor, selv om man som oftest har lite å gjøre oppe i harlem på 110 th street. Vi har nå vært her i over tre mndr., og er ennå ikke helt husvarme med trafikkbildet. Derfor er dagens første råd til turister å legge inn gode marginer når man skal rekke en musical på broadway eller skal treffe noen på MOMA eller oppe på 77 th east og york ave. Kortversjonen er at alt tar tid, dvs. skal man et stykke unna, tar det fort tre kvarter med bane eller drosje. (skal man reise med fly, tar transporten enda mere tid, siden flytog til newark her borte blir betraktet som kommunisme.)

Som turist, eller fastboende, bør og må man kjøpe et metroard med ubegrenset reise, enten pr. uke eller pr. mndr. Sistnevnte koster 104 dollar. En enkeltreise koster 2.25 dollar. Kortene kjøpes i luken på en stasjon, eller fra en automat.

Så reiser man i øst og vest og oppdager at noen subway-stasjoner er tidkrevende, akkurat som i london, mens andre er enkle å forstå. i rushtiden går det flere baner enn ellers, men da er jo til gjengjeld togene stappfulle. (på mange, men ikke alle stasjoner må man velge uptown eller downtown inngang, østre side av gaten uptown osv.)

Det betyr ikke at det er et bra alternativ å ta en drosje (som er billig her). man kan ta drosje, som man praier på gaten, på vanlig dagtid eller kveldstid eller natt, men ikke i rush-tiden. Da blir man lett stående og stange, i gåfart. I rushtiden er det oftest kjappest å sykle, iallefall i mitt nærområde, som er east 50 th til madison, og opp til 90 th east og østover til york ave, hvor vi bor.

Buss er en fin måte å oppleve byen på, men dersom man skal ha litt tempo, må man velge ekspressbusser (blå lys). Min kone jobber nede på 50 th east og 3 ave, og fra oss her oppe på yorkvilles rolige avenuer, er ruten til jobb en lokal matebuss bort til lex ave på 77 th, og bane ned. Samme rute hjem. Men av og til, dersom hun er tidlig på kontoret, kan det være kjappere med lokalbussen (som går nedover york avenue og crosstown 57 th). Så vi kan sitte her oppe og se utove elven, og nippe til et glass vin, og drøfte inngående hva som er kjappest transportvei hit og dit. Sånn går dagene, mens man vurderer å skaffe seg en stoppeklokke og bok til å føre transporttiden inn i.

Det er en liten trainspotter som holder på å våkne inni meg, og vil absolutt vite hva som er de korteste måter å komme seg frem på, til de ulike tider på døgnet.  F.eks. så er det nå byggearbeider på 2 av og 60 (ny subway) og derfor står trafikken veldig ofte stille akkurat her. Det er et argument for å ta bane, som jeg liker å kalle den.

Hovedregelen er at det går kjapt å komme seg sør-nord på tog/bane og at crosstown er noe dritt, dvs. tar uforholdsmessig tid. Som turist bør man derfor ta for seg av byen i sør-nord -slices heller enn øst-vest, hvis man da ikke skal bruke halve dagen på transport.

Manhattan er skapt for de lange gåturer først og fremst fordi det å gå mellom a og b veldig ofte er det kjappeste alternativ, noe som gjør at behagelige sko bør være med i reisekofferten. Så tar man på seg penskoene når man kommer til operaen.

Dersom man kommer fra bygdene i norge, og til manhattan, får man seg et gåsjokk. som kjent kjører man bil over 100 meter avstand  på slike steder. på manhattan langer man avgårde (vi har ti minutter til subway). Sånn er det i byer av en viss størrelse. man bør se på kartet og se hvor mange kilometer man skal forflytte seg.