Det tyske kvarter

Livets luner har gjort at jeg har giftet meg med en vakker kvinne som har foreldre fra Tyskland. Når vi skal hygge oss, spretter vi selvsagt en flaske tysk sekt, og har pølsefest med surkål til. Og så får min kone innejobb på manhattan, og vi finner oss endelig en bolig. I det tyske kvarter på manhattan. Yorkville.

Det var dagens oddsbombe, eller eventuelt det naturlige valg for en mann som har brukt sin innflytelse på å finne en bolig i et rolig område unna de verste turiststiene. Det har vi klart, her jeg sitter og venter på transport, med fem kofferter klar, og så kan jeg flytte inn i "the pavillion" på 77 th og york avenue.

I går måtte min kone gå på en av de mottagelsene hun stadig svipper innom for å ha en grunn til å kjøpe aftenkjoler, og da så jeg et snitt til å ha en egen privat pølsefest, for å markere mitt inntog i restene av den tyske verden på manhattan. Det sies at de fleste tyske butikkene forsvant på 80-tallet i dette strøket, men ennå fins alle pølsetyskeres bastion på manhattan, " Schaller & Weber" på 2 nd ave og 86 th east. der har de pølser som er like gode som de jeg kjøper i Dusseldorf eller Dortmund. og jeg kjøpte et pent utvalg og satte meg ned for å filosofere over livet. Konklusjon nr. 1 er at det skal bli fint å bo i et strøk som har en slik fantastisk kjøtthandel og slakter og at pølsene smakte særdeles bra.

Agathes like utenfor døra er en strålende matbutikk med en utsøkt fiskedisk og en like fin ostedisk og jeg klarte såvidt å snike meg forbi den like utsøkte kakedisken og pastadisken, enda pastadamen prøvde å bestikke meg med pasta fylt med gorgenzola. Det ble to oster, helt ukjente for meg, for planen for denne butikken (som jeg har et særlig ansvar for siden den er min lokalbutikk), er å spise seg gjennom ostedisk-utvalget, og skinkeutvalget (jeg registrerte at de var gode på serrano og patanegra-skinke). For sunnhetens skyld skal jeg også spise meg gjennom fiskedisken, for å lære meg alle navnene på fiskene som svømmer rundt her borte. Jeg ser for meg at jeg ennå er en liten fisk som svømmer rundt i en stor bolle som heter manhattan, og at jeg kommer til å vokse meg større hvis jeg spiser fisk som er mindre enn meg. Jeg tror det er sånn det foregår her borte.

De to ostene var italienske moliterno og incanestrato og jeg hadde heldigvis vett til å begynne å småspise av dem med en gang jeg kom hjem til hotellet. Det er en stygg sak at folk har lett for å sette ost i kjøleskapet. Ost som har ligget i ostedisken og så kommer hjem, er akkurat passe temperert og da er det en forbrytelse mot guden for oster å ikke begynne å spise med en gang. For meg var denne kvelden en vekselvirkning mellom ostene og pølsene, og jeg fant også ut at vinen jeg fant i kjøleskapet, en fransk hvitvin basert på sauvingon blanc , passet ypperlig til ostene og pølsene. Faktisk var kombinasjonen såpass bra at jeg googlet det hele og fikk bekreftet fra beste kokkehold at slike friske og syresterke viner passer godt til oster med personlighet og sjarme (oster som dufter sterkt).

Dagens råd må være at på manhattan kan man kjøpe seg en flaske vin og noen oster og litt brød og sette seg i parken og kose seg, særlig hvis man er en turist, som denne bloggen er beregnet på.

Det som ellers ligger meg særlig på hjertet akkurat nu, er at det er veldig stor forskjell mellom york avenue og 1 nd av, og da tenker jeg på selve følelsen. Mitt perspektiv er strengt lokalt, og handler om de få blokkene oppover mot hovedgaten der oppe (86 th east, den skal jeg flanere og skrive meg gjennom senere). York er søt, og så rolig at man ikke tror man er på manhattan. Det er akkurat passelig med trafikk heroppe, og for å få de små hjernecellene til å vibrere litt, har man gjort det slik at trafikken går begge veier på york aveneue (i likhet med 86 th). Noe som selvsagt setter store krav til logisk sans når man krysser gaten utenfor lys og tur (må man se seg om til begge sider?).

Dagens siste råd, som er at man aldri må slutte å lese eller skrive, er at det aldri kan gå riktig galt med usa sålenge barnes & nobles har en så fin bokhandel her(manhattans største og fineste, men så er det jo her oppe på upper east at de folkene som leser poesi,bor).

De siste setningene her, før min kone kommer brasende inn av døren for å sjekke om jeg har pakket koffertene, har jeg tenkt å bruke til å kommentere uvesentlige ting som f.eks. at jeg ikke passer inn i skjortesnittet til Banana Republic. Jeg var og prøvde i går, siden jeg hadde svettet meg over atlanterhavet dagen før. Jeg hadde hatt det for godt, for jeg var for feit over magen for å passe den skjorta. Nå vet jeg det, og jeg har fra nå av bare tenkt å snakke nedsettende om dette merket (som forøvrig har sin egen Madmen-kolleksjon i høst). I løpet av høsten skal jeg ta et skikkelig oppgjør med en del av skjorteprodusentene, det kan jeg her og nå love, på stående fot, i min klesblogg. Jeg regner med at det kun er Turnbull & Asser som finner nåde for mitt blikk, men det får være til en annen gang.

Nå hører jeg folk skriker og viker til bake ute på gangen, og jeg hører bestemte skritt, og da er det nok min kone som gjør sin entre på hotellet, denne gangen uten aftenskjole, siden klokken nu er 10.49. Da er det på tide og avslutte dagens blogging, og begynne å planlegge neste dags gnavsing av ost. Rapport følger.