Clotted cream

Jeg regner med at noe av det første venner som kommer på besøk fra norge vil spørre om, er hvor man kan få tak i clotted cream her borte. Som alle vet er scones og syltetøy og clotted cream og te en passende blanding, enten man gjør det alene på café eller man går på high tea på Fortum & Mason i London (i paralellgaten til skjorte- og skogaten Jermyn Street), eller at man sørger for å bunkre opp hjemme, slik at man på lørdagsmorgenen kan sitte å nyde New York Times på britisk vis. Det er så viselig laget at abonnementer får halvparten av den kilostunge søndagsutgaven levert på lørdagen, slik at man kan fordele  belesningen av denne klassikeren.

Derfor skred vi i går til verket og flanerte lunt (det var litt kjølig så jeg kunne lune meg i en lett tweed-jakke, slik man går kledd her på upper east, som en woody allen) bort til madison avenue, siden jeg likevel skulle ha meg noen barbour-tattersalls-skjorter i deres butikk her borte (den andre ligger i soho). Vinteren er i anmarsj og da gjelder det å være ekvipert med flanell eller twill i egyptisk bomull, med de små rutene man er vant til. Vinteren blir ikke den samme med ensfarvede skjorter, ei heller senhøsten, eller den tidlige høsten vi er inne i nå. med sol hver dag og 15-18 grader, men kjøligere om kveldene, der jeg sitter på terrassen og skuer utover east river, iført en tweedjakke og tattersalls.

Borte på madison ligger det en liten filial av dean & luca, såvidt jeg husker på 82 east og der får man clotted cream og Sarabeths syltetøy og english mummins og english scones. Og de beste baguettene.

Syltetøyet til sarabeths er legendarisk, og akkurat så godt at man får lyst til å jafse i seg et helt glass. Det kan ofte være kø i butikkens hennes litt lenger oppe i gaten.

Så gikk vi hjem og spiste opp alt sammen, mens jeg lett bitter leste om Tweed Run (sesongens), som ble arrangert forrige helg. Jeg hadde oversett sykkelløpet, som jeg hadde tenkt å delta i på min sorte Brompton og iført en hacking jacket fra Cordings, og med slips, og tattersallsruter.

Tweed Run arrangeres også i London, og for de som er glade i 40-talls-antrekk, er dette et must. Det ideelle sykkelantrekk er selvsagt tweeddress five-piece, dvs. uten jakken, den lar man ligge hjemme, mens man har på vesten, luen, og nikkersene (four-plus eller two plus passer best til sykling). Tweed Run gjennomføres på idealtid, med noen innlagte pauser hvor man kan drikke te eller ta seg en lager eller en drink. Dette handler om å kose seg og ta tilbake sykkelsporten der den hører hjemme, nemlig som et transportmiddel mellom barer og puber.

Det var dagens andre råd (det første var å passe på å ha forsyninger av clotted cream), å kombinere edel og nobel sporting på sykkel med propre antrekk i tweed, og samtidig bidra til at alkoholkonsumet blir utjevnet utover dagen. Jeg synes at trafikken i new york ikke er så skremmende etter noen drinker, og min forakt for trikot-syklister blir litt mindre.