Dagens første råd er å bestille bord på forhånd. slike steder som dette, er oftest fullbooket når det lir mot helg eller forsåvidt også en vanlig torsdag, som var dagen jeg og vi, dvs. min kone og jeg, spiste der.
Når man kommer inn, etter å ha passert skopusserbua til jon lobb tilhøyre ved inngangen, går man bestemt inn i baren til venstre, som er inngangen til restauranten. Dette er absolutt et sted å sitte og bli sett, mens man heller ned coctails. Antrekket på dette stedet er typisk pent og dyrt, dvs. mørke dresser uten slips for herrer, og den lille sorte til damene. Av rundt 30 damer som satt der og vurderte din lommebok når man kom inn, var det bare en som hadde noe lyst på seg. ellers glimtet det i edle metaller og diamanter. dette er jo forsåvidt en lokal lekestue og møteplass for dem som bor i området, og her koster jo en 200 kvadrats leilighet med utsikt mot parken fort 30- 50 millioner kr. Så man har jo råd til å spise her, for det virket som om damene, sånn 35 og oppover, hadde brukt mer penger på sitt ansikt, både under kniven, og for anledningen, enn hva en god nebbiolo koster.
En drink eller to før maten, mens man bestiller vann, som jo ofte kan være nesten like dyrt som en drink. Maten er slett ikke dyr her, forretter fra 15 dollar og hovedretter 30 -40 dollar. En drink koster gjerne 12 dollar, og vi tok en flaske billig nebbiolo eller barbera til 68 dollar. Den var til gjengjeld veldig bra, og det forteller vel litt om stedets karakter, nemlig at maten var helt fantastisk. Georges Vongerichten, som eier stedet, og som har så vanskelig navn at jeg ikke husker stavemåten i farten, driver også Spicemarked nede i chelsea. Det stedet er mer asian fusion, mens dette stedet er mer europeisk orientert, bortsett fra at de tunge smørsausene er erstattet med florlette salatblad tilpasset de sultende og armanioppdressede kvinnene her oppe på upper east. Jeg har lest i den lokale avisen at noe av stedets suksess skyldes at det går an å spise godt her uten at man må sulte seg resten av uken. Stort sett skal folk her borte ha store porsjoner og mye usunne sauser, men kvinnene med diamanter i håret, og botox i leppene skal jo ha en annen type diett som er tilpasset de smale midjer som er målet for suksess i disse kretser.
Min kone spiste biff og jeg spiste italian veal, begge hadde akkurat det lille som gjør stedet til noe mer enn et vanlig spisested. crabcaken jeg hadde til forrett smakte krabbe og suppen som min frue hadde bestilt, noe sånn pumpkinaktig, smakte himmelsk, og var garantert tilsatt en skvett fløte eller to. Ettpå mesket vi oss med grand mariner-suffle med sorbeter etc.
350 dollar for to må i norsk målestokk regnes som rimelig, men igjen er det slik at man på manhattan alltid får litt mer igjen for pengene straks man drar utenfor de mest klassiske turiststedene.
Så noen betraktninger som er rettet mot ettertanken, og en liten notisbok man alltid bør ha for hånden her borte. For i usa er det ikke noe vinmonopol man kan sjekke mot for å finne igjen en god vin man hadde på bordet. Jeg har nå vært her i 4 måneder, og har kun truffet på en vin som jeg kjente igjen fra norge, nemlig den berømte italienske rødvinen med vinkvist på flasken. Man må famle seg frem, eller drikke seg gjennom mye dårlig vin før man finner ut av dette. Dagens tredje råd er derfor at man tar notater om vinen, dersom den falt i smak, slik at man kan prøve å få tak i den på en lokal vinhandel. Vintrene her borte skal være hustrige og kalde og de lumske fallvindene vil alltid prøve å vippe hatten din av, og derfor må man straks man er kommet i hus, spise en god minestronesuppe, som man selvsagt må skylle ned med en god barbera eller nebbiolo. Det er derfor det er så viktig å ha en slik notisbok for hånden.
Dette er et amatørfotobilde av den lille notisboken jeg akkurat kjøpte. Den passer godt i lommeboken, eller i en ledig bilettlomme, som jo de fleste herrejakker har flust av, selv om man som oftest nå for tiden reiser billetløst. Målestokken er en 2 cl flaske med Underberger. Den er omtrent like stor som en haglpatron. Når vi først er inne på Underberger, er dette et tysk urtebrennevin av typen digestive. en tysk variant av fernet branca. Det er slett ikke alle som er klar over at dersom man samler 300 grønne underbergerkorker, sender man disse inn til underbergerkontoret i tyskland, og da får man tilsendt en fin grønn underbergerbil i metall. godt å vite i disse tider hvor det meste er laget i plast.
Dagens andre råd til turister fra norge er å komme seg på dette spisestedet.
www.themarkhotel.com/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar