Langeren er i boks

For oss som er vokst opp med duften av våt tweed og nyoljete Barbours, kan det være trist å være så langt fra Savile Row og Jermyn Street og selvsagt Cordings of Picadilly. Jeg visste det var noe som plaget meg, og jeg kunne sitte om kveldene på hotellet og rugge på meg, mens jeg satt og holdt rundt pjolteren og irriterte meg over smertene i venstre hofte (en gammel skade fra krigen, en splint de ikke rakk å fjerne før den ble innkapslet).

Så gikk jeg forbi Orvis-butikken på 522 5th avenue, og da jeg kom ut igjen, etter noen timer, var humøret merkelig godt, og jeg skjønte at vinterforsyningen av tweed var sikret.

Orvis er en gottebutikk for menn, og forsåvidt også kvinner, som svermer for britisk stil, og som beklageligvis ikke har tid til å tilbringe så mye av tiden sin i vestfløyen ute på landet, men må lide seg gjennom det overfladiske storbylivet, fra måltid til måltid, fra glass til glass. Jeg skal ikke si at jeg mener at storbylivet er tomt, men jeg føler meg mye tryggere når jeg kan iføre meg en skjorte fra Barbour, med akkurat de tattersall-rutene jeg liker best, eller en Vyiella-skjorte, som de også fører her hos Orvis. For de uinnvidde, som ikke har fulgt med på klesbloggen min (www.klassiskherremote@blogspot.com), er sistnevnte skjortetype tattersall-ruter basert på 80% bomull og 20% ull, på selve tråden. Dette stoffet er overlegent det beste for vinterbruk.

Dagens råd (til turister som ikke rekker å svippe innom London for å sikre vinterforsyningen av barbours) er altså å gå på Orvis-butikken. Prisnivået er omtrent som i England, og dersom man besøker manhattan om vinteren, med isende kalde fallvinder og gufsen sno fra east river eller hudson river, kan det være godt å ty til engelsk tweed. Denne butikken fører også kult-merket Filson, som lager klær som skal vare i generasjoner. Enten man sikter seg inn på en vadmelsjakke eller en jakke i tin-cloth, som er den amerikanske vestkystvarianten av oil-skin.

For herremenn som liker hatter, fører butikken et større utvalg av hatter tilpasset friluftslivet, dvs. at filten er noenlunde regntett. De fører selvsagt også andre hatter og luer beregnet på friluftslivets gleder (det betyr i denne byen at man går mellom en restaurant til den neste, i stedet for å ta en bil).

Jeg var på jakt etter sommerskjorter med kort arm (siden mine klær i hovedsak befinner seg i en container på et skip), og gjorde dagens greie oppdagelse. Nemlig at skjortestrørrelsen til Orvis er svært liberal. Vanligvis gidder jeg ikke å prøve skjorter, men i dette tilfellet var det nødvendig. For selv om betjeningen mente jeg skulle ha x-large, virket den størrelsen mer som en imams kjole enn en skjorte. Jeg er lett tykkfallen, og likevel var large nesten litt i største laget for meg.

Det var dagens andre råd. Nemlig at man i USA alltid må prøve klærne på, inntil man har lært seg merkets profil når det gjelder snitt og størrelse.



Vedlagte bilde viser et par som tar sin tweed veldig alvorlig. Legg merke til herrens gjennomtenkte valg av farver og tilbehør, og kvinnens beundrende blikk.