Hele tiden mens damer, og forsåvidt herrer også, passerer bok-hyllene, noen (ikke bokhyllene denne gangen)med pæreformet kropp, og andre med fettet hengende langs armene, eller fra nakken (i laser). Det er greit nok at amerikanerne ofte er feite, men det som trigger min nysgjerrighet er først og fremst måten de er feite på. De har en helt annen kroppsfasong enn europeere, afrikanere eller asiater. Fettet er rundt midjen, men på en annen og mer amerikansk måte.
Mens jeg sitter der og leser om høymiddelalderdiktningen i Cornwall, går tankene til Elvis og den dietten han levde på (smultstekte bananer med peanøttstuing, søtpotetpai og kylling, f.eks.) og så fører en innskytelse meg til de 8 meterne med slankebøker rundt hjørnet.
Jeg kjøper boken "The 7 principles of fat burning" av Eric Berg, DC. Han er lege, men det er mulig at DC står for district of Columbia, selv om han praktiserer sin legevisdom i Vermont. Jeg har bare kommet til side 37 ennå, men er helt frelst. For det som er budskapen i boken er at man skal se på noen plansjer og finne ut hvordan fettet henger på kroppen. Er det på rumpa, rundt magen, eller lenger ned, svaret er de fire kroppstyper, som skal ha ulik diett og trening for å bli slank. Boken er på 330 sider, så jeg skal iallefall forbrenne litt fett før jeg er ferdig. Faktisk tror jeg at boken ligner litt på en vanlig-lavkarbo-kokebok.
Berg, som jo er et godt navn i amerika-kretser, siden vi i Norge på 50-tallet faktisk hadde en tegneserie med ingeniør Knut Berg i amerika, gjør et godt inntrykk når han forteller at i amerika, dv. usa, er det lov å bruke et helt arsenal av veksthormoner for å få hønene til å verpe i ett sett, eller å få kyllingene eller kalvene til å vokse mest mulig. Berg sin tese er at menneskets kropp, med sin fine balanse av forskjellige hormoner, blir påvirket av alle disse hormonene man får i seg gjennom maten. Berg har vært mye ute og reist i verden, og påpeker at europeere ikke er så fete som amerikanere, og iallefall på en bedre måte. Fra sin egen kliniske erfaring, dvs. sin klinikk for rike, desperate og feite folk i Vermont, viser han til at folk utenfra starter å bli feite når man har bodd i USA en stund.
Jeg har bodd i USA i ca 3 uker og har allerede lagt på meg, så det er klart mannen har rett. Fra nå av skal all mat som handles inn, være fra organiske hippiekolletiver i Vermont og Maine, gjerne velsignet med antroposofisk kunnskap (såvidt jeg husker danser man rundt i en sirkel når det er fullmåne, før man skvetter på høyballene et egen hemmelig fludium). Jeg har nemlig ikke tenkt å være et omvandrende og omreisende levende laboratorium for CIA eller noe slikt, som nå for tiden sikkert tester ut om muhammedanere lettere får diabetes dersom man gjør sukkeret enda billigere. Det er sikket sånn de tenker, at fete, nærmest tvangsmedisinerte innbyggere er trege, og late, og ikke gidder å bygge bomber eller drive halal med kvinnene.
Bergs tese (regner jeg med) er at matvareindustrien har alliert seg med enda verre kapitalkrefter, for å døse ned befolkningen med karbohydrater og dyrehormoner, slik at de ikke oppdager hvor dårlig det amerikanske helsevesenet er for de 20 % som er nederst i samfunnet. Det er sultne og våkne mennesker som gjør revolusjon, og ikke folk som sitter og stapper i seg 5 kilosposer med chips og skjokolade, basert på en blanding av transfett og blodplasma, tilsatt avfall fra rørsukkerraffinering, pluss kunstig smak.
Sånn går dagene, mens jeg blir mer og mer paranoid når jeg ser hva som er tillatt å bruke som tilsetningsstoffer. En vanlig remulade her borte inneholder minst like mye kunstgjødsel og diesel som en hvilken som helst bombe, og jeg tenker at det er ikke rart at kumlokkene her borte av og til eksploderer, og flytter seg noen meter rett opp. Det amerikanske samfunnet er en bombe, tenker jeg, ikke bare basert på at de holder halvparten av den afroamerikanske arbeidsledige befolkningen i fengsel, men også at hele byer kan være utsatt for ikke bare en demografisk bombe basert på diabetes, men også at kloakksystemet til slutt bryter sammen, i små eksplosjoner, basert på gjæring av karbohydrater, og annet rent sukker, som brød. Alt, regner jeg med, ifølge den kjente legen Eric Berg, DC (kan også stå for doctor, dvs. doc, men i vårt språk er jo alle vokaler ikke nødvendige som meningsbærer, slik som man f.eks. skrev norsk i middelalderen og langt opp på 1700-tallet, iallefall på mine trakter. Det finnes ikke mange vokaler på de gamle fjøsveggene der hjemme, men konsonantene herjer fritt. nok om det))))).
Det kjente norske barnebladet "Norske Gutter", hadde på 60-tallet en tegneserie med helten Ola i Amerika. Jeg holdt bladet i smug (siden jeg er oppvokst i en nynorskfamilie, var det "Norsk Barneblad" som gjaldt.) Ikke for å klage, men jeg synes nok at serieskaperne burde tatt med hvordan bøndene står i fjøsene sine her i landet, og heller store meierispann med veksthormoner oppi høystålet, slik at biffene blir store. Hadde jeg ikke tilfeldigvis havnet i denne bokhandelen, hadde jeg kanskje resten av livet mitt levd i den tro at veksthormoner er noe som får damene til å danse fort, og at det er tilsatt i både Cola Cola, og Pepsi.
Nå er jeg informert, takket være Eric Berg, og det må være dagens råd til alle gode nordmenn som skal til amerika, og det er å ta med seg sin egen niste, eller eventuelt å basere seg på hippiemat, som min bestemor pleier å si. Hvis ikke risikerer man at veien til en plass i flysetet går innom en ekspressbehandling med tarmskylling på veien ut til newark. Av en eller annen grunn er det veldig mange klinikker av den typen der ute.
Jeg tilhører kroppstype nr. 4 (høyre) , og må som straff spise riktig og trene mye resten av livet mitt ( s. 45 i Bergs bok).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar