Monument valley

Monument valley er slående vakkert, uansett tid på året og et sted man bør unne seg å se av flere grunner. Den mest åpenbare er selvsagt at stedet er svært vakkert og har en natur som man knapt finner andre steder. Trykk på facebook-lenken for å få opp et album fra dalen, tatt i solnedgang i januar. Eller trykk en eller to ganger på de to bildene som ligger her, og få dem opp i støsrt mulig format. Bildet er forøvrig fra John Fords point. Stedet har nemlig noe storslått over seg, som egner seg for ettertanken eller muligens bare at man skal sette seg ned et sted, og bare se og ta inn over seg landskapet. Toppene, som har ulike mesa-navn, og mesa er jo spansk for bord, er svært ulike. De tre søstrene litt inne i dalen er nokså berømte.

Man kommer seg dit ved å kjøre til Kayenta, rundt 250 km nord for Flagstaff. Veiene er bra, og det er forsåvidt bare å gi på det man tør, dvs. noe over 75 miles pr. time. Jeg vil tippe at jeg lå på rundt 85-90 på de beste veiene, og da går det jo unna. Sommerstid bør man forrestten passe på å ha nok bensin på tanken, siden det går unna med bensinen når man ligger i denne farten. Og man vil jo ikke gå tom for bensin ute i ørkenen i 45 gtrader pluss, uten vann.

Det finnes tre hoteller der. Stedet man bør bo er the view hotel, hotellet hvor alle rommene har utsikt over dalen, dvs. dette

http://monumentvalleyview.com/

Vi bodde på Gouldings Lodge noen kilometer unna, nokså mye billigere og helt ok, fordi viewhotellet var fullbooket. Gouldings har også et lite museum, og er en gammel handelsstasjon for indianerne i området. Som overalt hvor man stanser på turiststeder i området, kan man få kjøpt en overflod av turkisstensmykker i sølv, og ulike typer tepper og keramikk. pawn-smykker er billigere, og kan være like fine. pawn er pantegods som ikke er løst inn, og den snille fortolkningen av dette er at indianerne i området, som er svært fattige, med ca 85 % arbeidsledighet, bruker smykker som bankbok.

Når man kommer inn i nasjonalparken, betaler man 10 dollar i avgift, og er rede for å kjøre en ca 27 miles lang rundtur i dalen, på en dårlig grusvei. Turen tar rundt halvannen time, og det anbefales at man gjør dette i forbindelse med solnedgang og soloppgang. Vi gjorde begge turene. Lyset er vakrest på denne tiden av døgnet. Midt på dagen bør man har et polarfilter til fotoapparatet for å unngå altfor flatt lys. Når man er så høyt oppe som her, på rundt 2300 meter på coloradoplatået, kan det også være relevant å ha med seg et blåfilter til kameraet dersom man er svært opptatt av korrekt farvegjengivelse. Jeg er ikke det.

Turen rundt i dalen er høydepunktet og man bør strengt tatt sette av en hel dag inne i dalen, med medbrakt mat og drikke, for å ta inn naturen. Det blir litt feil å dra så langt som hit uten å kunne synke ned i en eftertenksom tilstand i dialog med naturen og sine indre demoner eller engler eller hva man nå bærer med seg hit, f.eks. forestillinger om døden eller det ville vesten, for dette er jo landskapet til john ford, og det var her han spilte inn the searchers og stagecoach og det var her jon wayne red sammen med sine kumpaner, kringsatt av indianere klare til å slakte dem ned, og dette landskapet bærer helt klart med seg mytiske strukturer om død og fordervelse, dersom man kan sin filmhistorie. filmen Once upon a time in the west er også delvis skutt her.

Man skal heller ikke se bort fra at dette er et hellig sted for navajoindianerne, så særpreget som naturen er.

Rent praktisk bør man sørge for å leie en bil med litt mer en vanlig bakkeklaring dersom man har tenkt seg hit for å ta rundtturen. Det går helt greit med en vanlig bil, men da må man virkelig jobbe for¨unngå å subbe ned i stenene med understellet.

Da vi var det i begynnelsen av januar, var det relativt kaldt, rundt fem minus om natten, og opp i mot ti grader om dagen, i solen. Det er stort sett alltid sol i arizona, og om sommeren kan det være 45 grader, noe som ikke alle takler. Et godt tips om sommeren, er å spise salttabeletter. Går man tom for salt i kroppen, blir man slapp og etterhvert desorientert og ukonsentrert, og får man ikke i seg salt da, kan man dø.

Maten i området er sånn passelig. Man drar ikke hit for å spise god mat, men man får en biff og eggs til frokost, og tradisjonell apasjekost er jo fattigmannskost, dvs. noen store frityrstekte brødstykker, og pannekaker som ikke smaker noe som helst. Siden man spiser så mye i usa, er dette helt greit.


https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150509287897080.398680.640297079&type=1&l=bc550a7ba3