Selvreguleringen

Det hender at det er tilstrekkelig å åpne munnen og snakke og regulere selvfølelsen gjennom å høre på den beroligende lyden av sin egen stemme. Men ofte er ikke dette nok. Man er litt småsur og irritert og plutselig er ikke bokhandelen man er på vei mot noe bra, og man vil noe annet, og plutselig innser man at det er fakorer utenfor som leker med deg.

Akkurat som i går. Jeg hadde kledt meg ut for en litt kald ekspedisjon sørover. downtown. nolita. Og litt irritert kjente jeg at det var en smule for varmt på bane nr. 6, som er min, fra lex 77 th og ned til bleeker street. Opp på houston og lafayette street åpnet jeg min ulljakke, og da var alt så fint og varmt, og noen av damene gikk i korte skjørt og var barmfagre på den sommerlige måten, og jeg tenkte først at dette var fordi det er litt mer cool følelse her nede, mer svart skinn og nagler og billedkunstnere. Svaret var at det plutselig, fra en kald pluss to grader, med sur vind, var blitt varm og linn blæst fra sydost, og 12- 14 grader, og det er som en god vestlandssommer, og da må man kaste jakken, for det er blitt vår, og alle pikene går og kaster blikk på herrene, mens de fomler med jakkekravens avslutning mot kjolelivet, og tenker på dager som dette.

Dagens første råd til norske turister er at man hver eneste morgen skjekker på yr hva slags temperatur man vil få. Det kan få fatale utslag dersom man  blir gående og fryse, og tar igjen på kona, eller barna, eller at man blir gående som en dampende og prustende nordmann fra nordpolen, med reinsdyrshorn i pannen.

Derfor må man alltid følge skiforeningens råd om å kle seg med mange lag slik at man kan ta av seg eller på seg alt ettersom. Om sommeren får jo dette absurde utslag andre veien, ettersom det kan være 38 pluss ute, og 14 pluss inne på restauranter og butikker. Det er noe ved det amerikanske folkeferd som gjør at de alltid tar den helt ut. Det finnes ofte ingen mellomting mellom å fryse inne og svette ute.

Den modne og verdensvante leser vil sikkert innvende at alle voksne mennesker klarer å kle seg etter forholdene. Jeg vet at jeg ikke er helt moden, og det tar jeg som regel som et kompliment, og omtaler meg som en late bloomer, men siden jeg kom bort hit til byen i begynnelsen av august, har jeg gjort alle de tabber som er mulige når det gjelder bekledning. Jeg har vestlandet i mitt hjerte, med kulingen fra sørvest, som fører med seg regn, og jeg vet at vinden etterpå går mot nord, og da blir det bygevær og kaldere. Eller min sørøstlige sommervind fra de russiske steppene, som bringer med seg stabilt varmt vært ute ved kysten der jeg kommer fra, mens de små og hvite husene slipper å klamre seg til de gressbevokste holmene og skjærene, til lyden av hettemåke og makrellterner som prøver å vokte på sitt revir.

Jeg regner med at det tar et år før man har fått automatikken når det gjelder bekledning til å fungere. Derfor dagens andre råd, nemlig at man bør ta med seg en liten veske til å bære en overflødig genser, eller mellomlagre en generasjon av varme skjerf.

Det bringer temaet markør for det skinasjonale, dvs. det norske, på banen, og det betyr ryggsekk. Kan være helt greit, men newyorkere sverger til vesker. Damene har sitt eget lille private helvete av et hovedfag i veskeshopping, og bruker gjerne halvparten av sin disponible inntekt til vesker og clutcher og toter. Det er en greie her borte. Herrene nøyer seg med en messenger-veske, men også den kan overraskende mange ganger ha et lite diskre pradamerke på seg. Vesker er her borte en statusmarkør som diskret skal fortelle andre at du har lest siste nummer av Vogue eller Monocle. Resten av din kledebon kan se ut som herfra til helvete. Bortsett fra skoene. Kvinnene går nesten alltid idyre og flotte, og nokså høyhelte sko, og enkelte herrer går gjerne i cordovan shell fra alden, for å vise at man kjenner til akkurat den koden.

Dagens tredje råd til norske turister, for vinteren, er at man kan kombinere selvreguleringen, dette gjelder herrer hovedsaklig, ved å minimere varmetapet gjennom å ha på seg lue. Ca 70 % av varmetapet til kroppen skjer via hodet, og i disse dager går gjerne herrene i tweed caps eller lignende, og overraskende mange mannlige newyorkere går gjerne med hatt og frakk. En vanlig brun eller sort Trilbyhatt holder, men for de mere verdensvante kan sikkert en Fedora duge. Jeg går gjerne i en sort porkpie hatt, som jo gjerne omtales som blueshatten, dvs. mange musikere liker akkurat denne hattetypen.

Hatt betyr ikke hat man hilser med hatten, for newyorkere er stort sett uhøflige på en sjarmerende måte, unntatt når de skal oppnå noe knyttet til penger, for da er de veldig sjarmerende på en høflig måte.

En munch på MOMA. trykk på bildet en eller flere ganger for å få bildet større. I turistsesongen anbefales det at man kjøper billetter på nett på forhånd for å slippe å stå en time i kø. i det hele tatt lønner det seg å dra på MOMA så fort det åpner, for etterhvert kommer det svermer av turister dit. Amerikanerne har ingen sperrer for å la folk stå i kø i mange timer. Så lenge folk blir stående, er det ikke nødvendig å investere i bedre billetsystemer. man må hudkr på at det var på Harvard at økonomene fant ut av prinsippet med marginalprising og den marginale investeringsrate.