Babbo i greenwich village

Det var en god venn om meg som visste om dette spisestedet, hvor presidenten liker å spise, et ujålete sted med vin og italiensk mat i sentrum. Han var på besøk og fortalte om at dette stedet stort sett var umuli gå få bordbestilling på, men at man alltid kan prøve. Normalt må man sitte i telefonen en halvtime eller to på slike steder, men guden for god mat og vin var på vår side, dvs. en avbestilling i siste liten, og vi fikk bord neste kveld.

Adressen er 110 waverly place, i nærheten av west 4 th street station, hvor man kan ta A,,C,E, B og F-toget til.

Når man kommer inn døren, som jeg gjorde, sukket jeg og skjønte at jeg var kommet til en av de stedene man gjerne vil tilbake til. Mange ganger. Mørkt treverk, bar, hvor man kan sitte og spise, på høye krakker, og småbord. Så rett frem, et stort bord med all vinen som er i omløp her nede akkurat for kvelden, og så en stor trapp opp til det aller helligste, andre etasje, som har større bord, og litt mindre støynivå.

Vinkartet og menyen ligger ute på nettet, og prisnivået er omtrent som på en middels dårlig restaurant i midtown. Manhattan er et sted hvor dårlig mat koster det samme som helt sublim mat, dersom man kommer seg bort fra business-stedene og turistfellene i midttown og soho.

Generelt kan man si at de beste spisestedene på manhatten ligger nedover fra 20 th west, i west village og deromkring, og i east village fra 10 th east og nedover.

Babbo har ikke små porsjoner, som forsåvidt noen av disse stedene kan ha. Derfor bør man tenke seg om, dersom man har lyst til å gå for både forrett, primo og secondo. Dersom man er to, bør man muligens dele en pasta, og ta hver sin hovedrett. Vi var tre, og to delte ribeye-steak, et stort kjøttstykke på nesten kiloen. Bedre kjøtt er det mange år siden jeg har spist. Linguinoen var fantastisk, og det var også vinen, grappaen, og et utvalg av sorbeter vi delte til slutt. Det kan være smart å dele dessert på slike steder. En halv kilo ostekake på toppen, kan jo være litt mye ost helt sånn på slutten av kvelden.

Min gode venn, som tidligere har bodd mange år på manhattan, og frekventerte dette steder så ofte han fikk bord, har følgene tips om bordbestilling. For det første. Har man fått bestilt, ringer restauranten opp den dagen man skal, og ber deg bekrefte at du kommer. Da gjelder det å ta telefonen kvikt, for ellers må du ringe tilbake, og vente en halvtime i en telefonsvarerkø.

For det andre. Det er lettest å få bord til en liten gruppe, dvs. to, tre eller fire. På dette stedet har de ikke så mange større bord, så dersom man er en større gruppe, kan man glemme babbo, eller dele seg opp.

For det tredje. Dersom man ringer samme dag, sånn i sekstiden, og spør om de har bord for to, ved siste bordsetning, f.eks. i 22.00 tiden og utover, kan det lettere ordne seg for å få plass til å sitte og spise i baren eller nede.

For det fjerde. Stedet er kjent for sitt gode vinkart, dvs. fantastiske italienske viner. Her får du alltid en god nebbiolo, og som en hovedregel har slike spisesteder ingen dårlig vin. Så husets vin, eller den billigste du finner på vinkartet, er altså dårlig. Den er vanligvis veldig god, men muligens ukjent.  Så derfor spør man vinkelneren om råd, velger område av italia og tilkjennegir sine preferanser. Noen kan ikke leve uten sin amarone til biffen, andre liker lettere viner.

For det femte. Dersom du klarer å få til å spise her, har ikke ditt besøk i byen vært forgjeves.

http://www.babbonyc.com/location.html