Velvet slippers

Det begynte å komme syrlige kommentarer i den kulørte ukepressen her borte. Det har vært skrevet om det i helgebilaget til WSJ, og selv NYT har hatt noen notiser om saken. Ekspertene som har greie på det, er rasende, og synes det er noe galt med bermen, som ikke vil følge de rådene som ekspertene gir. Jeg skjønte at saken hadde tatt en alvorlig vending da jeg hadde bestemt meg for å følge bermen, og jeg tok veien til klippen i mitt liv på manhattan, nemlig hovedbutikken til Brooksbrothers på Madison og 44.

Jeg forserte de første hindringene, nemlig de høflige og lett brekende skjortepusherne som holder til ved inngangspartiet, i tilfelle noen ikke har fått med seg at Brooksbrotherssnippen er verdens mest elegante. Så går turen bort i det venstre hjørnet, etter at man har krysset feltet med slips i fæle farver. Av en eller annnen grunn har preppystilen er forkjærlighet for rosa og mintgrønne slips. Dem om det.

Så er man inne i den lille skobutikken, der de selger Alden cordovan shell wingtips og andre slike amerikanske klassikere. Jeg vil helt til døden skiller meg av med mine sko, alltid anbefale skotre fra denne butikken. I red western cedar og med messingknapp på toppen, slik at man kan bruke dem i ankelboots, eller chelseaboots. Man får dem her, til 38 dollar stykket. En røverkjøp.

Jeg får øyenkontakt med den italienske ekspeditøren, hun som alltid ser ned på skoene dine før hun tar kontakt med blikket. En flott kvinne, og det hender jeg rødmer når hun lar blikket falle nedover mitt legeme, der hun vanligvis lar sine øyne hvile på et par velpussede Trickers brogues. Jeg spør forsiktig, for å ikke ødelegge den gode stemningen og øyeblikket av gjensidig kontakt mellom oss to, det er bare oss to i denne butikken, og jeg har vel på en eller annen måte senset at jeg er i ferd med å begå skomessig incest. Jeg spør om hun har inne velvet slippers.

Hun får et plaget uttrykk i ansiktet og ser et lite øyeblikk bort på hyllen med burgunderrøde hestelærssko av typen pennyloafers, dvs. at man kan putte en mynt i en spalte i skinnet, over vristen. Jeg vet ikke hva hun tenker på, men jeg regner med at siden produsenten heter Alden, tenker hun på noe som er fra New England, upstate, grønne enger, hester på beite, det amerikanske flagget, seieren over sørstatene, slaget ved alamo, dvs. tapet ved alamo.

Hun sier hun skal sjekke om de har noen på lager, og det har de ikke og hun vet ikke når de får noen igjen, og jeg går ut av butikken som en del av bermen på manhattan.

For som alle vet, king albert slippers, og slike ting, de skal brukes til smoking og private selskaper, eller private middager på slottet, og de er strengt tatt mer korrekte enn lakksko til smoking, og det skal jeg skrive om en annen gang i min blogg om klassisk herremote. For saken er at folk som drikker mye cava, og som går på barer og har seilbåter og drar ut til the hamptons om sommeren, i fjor sommer begynte, helt forsiktig, å gå med velvet slippers, foret med silke, utendørs, uten sokker. På restaurant, på gaten.

Motepolitiet har vært ute og sagt klart fra at dette er stilbrudd som lukter svidd og sikkert også tåfis. Man skal bare ikke bruke slike festtøfler utendørs. Bermen, som jeg ofte tilhører, er uenig. Det er behagelig å gå i slike sko, og sålenge man selv synes de er elegante og behagelige, er føttene og det fordømte intellektet på linje. Man bruker dem sålenge det ikke er regn ute, og man må regne med at de ikke varer så lenge når man bruker slikt utendørs, på det grove og ru gatelegemet her borte på manhattan.

http://www.trickers.com/collections/mens/jermyn_street_shop_collection/jermyn_st_slipper/shop_slipper_collection.htm


Det var siste nytt fra motefronten her borte. Jeg sitter her oppå yorkville og lar mine føtter hvile i mine sorte velvet slippers, med rødt for. En dag det er fint vær, skal jeg dra ned til brooksbrothersbutikken iført disse skoene, som altså har en stigende utbredelse, men likevel veldig smal. Omtrent som lesten for slike sko.