Mafios mat i bronx

Et besøk i new york botanical garden og god spise i nærheten, dvs. bronx, er en fin kombinasjon. Den botaniske haven er i topp verdensklasse, og på denne tiden av året, etter at magnoliasesongen er over, kan man beundre tulipantrærne i blomst. Og fjellhaven, hvor kaliforniavalmuen nå sto i fullt flor. Mens man i norge bruker denne som sommerblomst, sår man denne valmuen her borte om høsten, slik at den står klar til å blomstre i april og mai. The rock garden er nydelig, og innbyr til refleksjon og ettertanke, etter at man har tatt den obligatoriske runden med toget inni haven, for å se på alperosene i full flor. Besøkssenteret har en bokavdeling som er like bra som den i Kew Gardens i London, og det skjer aldri at jeg er her uten å ta med meg noen bøker. Denne gangen investerte jeg i to referanseverk om yucca og agave. Noen må ta ansvar for slikt også.

Man kan hoppe på toget på Grand Central eller 125 th oppe i Harlem og komme raskt dit, men siden disse togene går skjeldnere enn med en halvtimes mellomrom, kan man like godt hoppe på subwayen og ta den til bedford avenue og så ta buss M 26 til hagen. Tidsmessig er det like greit. Ta bane 4 på østsiden av manhattan opp.

Etterpå kan man rusle ned til cresent avenue og arthus avenue i bronx og spise autentisk og veldig god italiensk mat. Jeg spiste lunsj hos Robertos i cresent avenue og det er lenge siden jeg spiste så godt. Raffinert og rustikt kjøkken, og ved nabobordet satt en broder i bevegelsen og ble traktert, med stor respekt og en viss frykt. Det var tydelig at han var en lokal størrelse i den italienske bevegelsen for opera etc. Jeg kikket med en viss ærefrykt etter skytevåpen, men så ikke noe annet enn dårlige bordmanerer.

Her kan du finne Robertos, dvs. to steder. http://www.roberto089.com/

Det er en fordel å ha med seg en kartbok når man beveger seg ut i bronx, for det er lett å miste oversikten her ute, og de gule manhattantaxiene finner man ikke. Man må gå, eller lete etter de lokale, og lett lugubre drosjene.

I ettertid har jeg fått opplyst om at Robertos er en klassiker, og at man valfarter hit fra manhattan for å spise og drikke seg til knes i det italienske kjøkken.

Etterpå vandret oppover Arhurs avenue, som er et makeløst område a la lille italia. Massevis av lokale italienske spisesteder, og fiskebutikker og kjøttbutikker som bugner av pølser og sverdfisk og redd snapper og mortadella. På min hjemmesnekrede halibut index, dvs. at jeg tar utgangspunkt i hva kveite koster hos meg, hos min lokale kjøpmann, får jeg ut at prisnivået er nærmere halvparten av manhattan east og 1 ave. Eli Zabar på 3 og 80 ligger 30 prosent over yorkville, dvs. agathas og valentinas på 1 og 79, mens, skrekk og gru, Dean og Luca i Soho, og madison rundt 80, ligger 60 prosent over.

Få gjerne med deg den lokale mathallen på arthurs avenue, på høyre siden når du går oppover i retning det lokale universitetet, dvs. fordham university og dets klokketårn i romansk stil, som du kan bruke som retningsanviser når du på hjemturen skal finne frem til toget.

East Fordham heter gaten du skal ta til venstre på når du har gått sørfra og nordover, eller oppover arthurs avenue og glodd deg sulten på salami og parmaskinke. Når du går bortover denne gaten, hvor befolkningen plutselig skifter karakter fra å være italiensk til afro hispanic, ser du togstasjonen på høyre side av east forham, en murbygning, dvs. brick. Man kjøper helst billett på forhånd.

Derssom du skal bytte fra tog i Harlem og til bane, noe du gjør på 125 th, ligger banen, dvs. subway, som også heter trains på det lokale språket, til venstre, dvs. mot øst, når du kommer ut fra togstoppet, som her er lett oppe i luften. Bane 4, 5 og 6 går her nedover east river siden av manhattan, raka vegen til bleeker street og soho, om nødvendig.

Siden den botaniske haven er stor, og ikke lett å få oversikt over, samt at man må spasere ut sørporten og ned i en sving, til venstre, rundt universitetet, før man kommer seg nedover til cresent avenue og arthurs avenue, bør man ha et godt kart med seg, og gjerne noen vannflasker.

Det vrimler av studenter her, og strøket virker trygt på dagtid, men jeg ville ikke følt meg bekvem her, på stigende grapparus etter en tung middag hos robertos en sen kveldstime. Da er det likegreit å få spisestedet til å ordne drosje. jeg kan tenke meg at man kommer til manhattan for 25 dollar.

Siden dette er et arbeiderklasseområde, er prisnivået på alle de italienske delikatessene behagelig lavt i forhold til manhattan. Dersom man har planer om å ta med seg 10 kilo med parmaskinke og parmesan hjem, kan jo dette være en god sistedag i byen, dersom man tenker på norsk maner.