Som etterhvert innbarket uppereast beboer, kan jeg bli trett og irritabel og sint desom jeg har et ærend nede i midtown eller de verste handlegater i soho. Besøk i turiststedene er noe man bare gjennomfører under tvang, eller sterkt press. Det er mange ting å irritere seg over dersom man forviller seg ned på 60th og fifth ave, der prada og chanelbutikkene selger vesker og sko til 10.000 kroner pr. stk. Der kan man treffe på flokker av kvinner og menn som går fem i bredden, og på den måten skaper overtrykk i gåsystemet på fortauet. Det ender stort sett med at man går gjennom denne kjeden, og får med seg flere som også har litt new york tempo i kroppen. Slik skapes det dynamikk, og i større doser liker jeg ikke dynamikken. Mas og tjas og kaos i krysset foran eplebutikken med glasshus over, og da er det på tide og komme seg hjemover til yorkville.
Eller dra opp til The Cloisters, særlig dersom sommerdagen innebærer 35 grader og stillestående luft og 100 % luftfuktighet, dvs. en typisk julidag på manhattan. Her oppe er man helt på nordtuppen av manhattan, og parken rundt dette museumet for kirkekunst fra middelalderen, fort tryon park, er også det høyeste punktet på manhattan. Her forsvarte man i sin tid manhattan mot angrep fra de onde engelskmenn.
Mot vest ser man the palisades, dvs. vestveggen av hudsons river, som i geologisk forstand er en forkastning som for rundt 400 millioner år siden kastet på seg, og selv om luften er stillestående og full av stank av hundepiss fra de millionene av småhunder som kvinnene på manhattan har i sine mellomstore hundevesker med diamanter, er luften her oppe lett og fin, oppå fjellet. Alltid en liten bevegelse, og man kan sitte på kafeen i skyggen, eller oppe i parken, under kronen av store trær, og se utover hudson river, og ta inn en stor og ettertenksom ro.
For dette er en ypperlig plass for picnic eller å lese aviser og hvile ørene og se litt på kirkekunsten en av rockefellerne ranet fra søreuropa like før han døde, ivrig opptatt av å skaffe seg et monument. For her har man bygget opp kirkerom, sten på sten, og hvelv på hvelv, med gravmonumneter og gobeliner, og altertavler og hyrdestaver og slikt, alt det som man i middelalderen brukte for å komme nærmere gud og frelsen, inkludert mye flott kunst.
Skal man opp hit, tar man A-banen opp til 190 th, så er det skiltet derfra, ca 10 minutter å gå, man tar til høyre når man går av banen og går gjennom en fint beplantet park før man passerer utsiktspunktet i fort tryonparken og går videre til klosteret. En passende runde, med innlagt kaffepause på kafeen der, tar noen timer.
Så kan man ta M4 bussen som stopper utenfor hovedinngangen. Den går raka vegen sørover, gjennom Washingston Hights og spanish harlem, avd. vest. på broadway. Det kan være en fin måte å få sett litt av hvordan man har det her oppe.
Så kan man kaste seg av bussen på 125 th og sette seg på en crosstown buss og komme seg østover, en del gater, bort til fifth ave, for der ligger den hippe og litt kjente restauranten The red rooster, hvor man får god spise. Lunchen er ferdig 1600, så det passer å komme før dersom man skal gå løs på den lokale føden her oppe, som er litt mer spicy og soulfoodaktig enn persillebladduskdamesomskalholde seg slankmaten midttown. Om søndagene er det legendarisk musikkbrunch fra 11 og utover, og da må man bestille bord på forhånd.
Bilder fra The Cloisters
her
