James i Brooklyn

Noen ganger er det så enkelt at man kommer inn på en cafe eller restaurant og alt stemmer. Man er kommet hjem, eller til et sted hvor man slapper av, og hvor gjestene ligner på en selv, eller spisekartet kunne vært laget ut fra egne ønsker. James i Brooklyn er et slikt sted.

Etter å ha lest om stedet, og om trenden med nabolagsrestauranter med gourmetambisjoner og lave priser, dro vi ut dit en søndag, for å spise og drikke brunch, og etterpå gå en tur i prospect park og botanisk have. Solen skinte, og magnoliablomstringen var i gang, både for kobus og stellata hybridene, og også for yolanen som den heter på kinesisk, eller på god latin, mangnolia dentunata. pluss minus en bokstav.

Slike steder er stort sett alltid fulle, så man må regne med et kvarter i baren for en drink, og min bloody marie, med jalapenjoinfusert tequila, var særdeles riktig og god. Bellinien som min kone oftest foretrekker, smakte også godt. På lørdager og søndager er det brunch som gjelder i new york, og man sitter og spiser seg til knes i god mat, til god vin. Så går man hjem og ser litt på TV.

James ble etablert i 2008, da innehaverne, som selvsagt hadde bakgrunn fra fine spisesteder på manhattan, kastet seg uti det og fikk overtatt leiekontrakten etter en lokal pizzabule. I dag bor eierne i etasjen over, og det forteller vel det meste om opplegget, som er lokalbasert, folk, fe, grønnsaker, og nettopp derfor kommer også folk langveis fra, for å kunne spise godt og rimelig i omgivelser som ikke er pretensiøse. Dette er forsåvidt et sted for hipstere i den forstand at det virker som om de kreative yrker er godt representert hos gjestene, men uten Løkka-arroganse eller slik oppførsel som er knyttet til folk som synes det er stort eller nok å bo i markveien. Det finnes mange steder i new york som skal være hippe, og dette er ikke et slikt sted.

Her spiser man god mat, og drikker god vin by the glass, og går løs på dessertkartet etterpå. Vi var to og hadde hver vår type burger og to glass vin og kaffe og ostekake og to drinker, og regningen kom på 86 dollar. Det er sjokkerende billig for en lunch som i kvalitet overgikk det jeg til nå har opplevd på langt dyrere steder.

Dagens råd er ta ta turen ut dit når man er i byen. Er man fire stykker, er det heller ikke så dyrt å ta en taxi ut dit slik at man slipper å være redd for å tulle seg bort. Ca 20 dollar med bil fra midttown, sammenlignet med 2,25 pr. ride på subway.

Prospect Hights i Brooklyn må regnes som et klassisk middelklassestrøk, hvor det bor mange barnefamilier.

James 
605 Carlton Avenue
Corner of Carlton Avenue & St. Marks Avenue
Brooklyn, New York 11238
718.942.4255

Subway directions
B/Q to Seventh Avenue
Exit near Prospect Place and Carlton Avenue. Walk two blocks to the corner of Carlton Avenue and St. Marks Avenue.

2/3 to Bergen Street 
Exit near Bergen St and Flatbush Avenue. Walk South on Flatbush, turn left on St. Marks Avenue and right onto Carlton Avenue.

 Magnoliaen blomstrer fint nå i slutten av mars.

 Prospect Heights er preget av lavhusbebyggelse, dvs. det som heter brownstones, med trapper fra gaten, akkurat som du har sett på film,

 Er det bergensere som har vært ute og kalt opp stedet. Brooklyn er kjerneområdet for innvandringen til new york fra norge,

Her ligger James. Det er typisk for stedet at mange sykler til restauranten. Og ikke bare det. Syklene har sete og håndtak fra den engelske sadelprosusenten Brooks. En liten, men avgjørende markør for kulturell kapital, i likhet med brune country full brouges fra Trickers, og rugged flanellskjorter.

Union Square

Man tar bane nr. 4, 5 eller 6 ned til Union Square, og stiger opp på en stor byplass hvor rare turister fra hele verden, inkludert deg, sitter og glor på folk og fe, og her kan man kjøpe fiduskunst og her skates det, og hippe filmfolk fra filmskolen ved plassen står og intervjuer forbipasserende, og selve stasjonen under plassen er særdeles stor, med minst fire nedganger, og herfra går det baner i alle retninger. Man skal ha litt tålmodighet for å finne frem uptown og downtown og vest og øst, men tid skal man ha når mna er her nede.

Union Square er definitivt et av de mer sentrale stedene på manhattan som alle bør få med seg. Om lørdagene er det i sesongen farmers marked her, hvor bøndene selger hjemmelagede delikatesser og organisk dyrkede grønnsaker. God stemning og mye folk og røre, og sist jeg var der, var det julemarked der.

Man kan sette seg ned på en benk her, og se ekorn som konkurrerer med mus om maten, eller man kan se på de vakre magnoliatrærne som blomstrer her i mars og april. Først bør mna gå på den største bokhandelen i byen, Barnes og Nobles i fem etasjer, på nordsiden av plassen. Musikkavdelingen, dvs. CD og DVD, har en del godbiter å by på når det gjelder world music og musikk fra USA.

Dersom man har pådratt seg noen barn, finnes det en hel etasje med leker og barnebøker, dvs. bøker der Bambi ikke blir slaktet for å bli rådyrcarré, men heller bli helten som redder verden fra miljøgifter. Jeg har ikke peiling på barn, men det greieste er vel bare å slippe dem løs og si til dem at de får ta det de vil ha, innenfor en viss ramme. Dersom både den eldre og yngre generasjon har fått et anfall av lavt blodsukker, kan man ta rulletrappen opp til fjerde etasje og sette seg ned i cafeen og jafse i seg et par sjokoladekaker som man selvsagt skyller ned med frappe og brus og iste. Så kan man gå ned igjen og shoppe, og bokutvalget holder for de fleste. Man bør nok beregne to timer i denne butikken. I motsetning til min nær Barnes og Nobles oppe på 86, i to etasjer, også med cafe, hvor det finnes mange sitteplasser, må man her nede, mellom park ave og 5 ave, mellom east 14 til 17 street, stå men man leser i bøkene.

På vestsiden ligger Coffe Shop, en diner som har blitt voldsomt populær. Ikke på grunn av mat eller service, men på grunn av at en del popstjerner og filmstjerner liker å henge rundt der. Skal man spise lunch der, må man ikke regne med å få bord mot gaten og baren, men heller bak i lokalet. Tjenerne der, eller servitørene som noen også kaller dem, er her vakre og lettkledte damer fra Brasil, slik at det kan passe med å ta noen rombaserte drinker mens man venter på bord. Har man småbarn med seg i byen, kan det passe å helle ned en flaske vin til lunch, for etterpå går turen selvsagt bort til barneparkeringen, dvs. lekeplassen på Union Square. Den er inngjerdet og barnesikker og har alle mulige lekeapparater, og er svært populær blandt den yngste garde.

Før man går hjem til hotellet for å døse bort noen timer, for å forberede seg til en tung 7 retters middag, kan det være greit å stikke innom Paragon Sport, som også ligger her på plassen, bittelitt oppover brpadwau på vestsiden av plassen. Som kjent svinger Broadway langsomt mot øst, og oppfører seg litt uregelmessig, i forhold til rutenettet på manhattan, så jeg har gitt opp broadway, fordi den bare virker forvirrende, for den går jo nord-sør midt på, men helt sør blir den veldig rar og løper nærmest vest-øst. Meget forvirrende.

På Paragon finner man det meste av turutstyr. Her får man kjøpt de kjente merkene fra USA og Canada til nesten halv pris i forhold til Norge. Det kan være greit å plukke med seg en treningsjakke herfra, som et slags avlat for den fråtsingen manhattan byr på.

Flanering lokalt

Min lokale karl johansgate er 86 street, som nærmest må karaktieriseres som den logale high street for upper east folkene. Her oppe finner man fairways, en kjempestor dagligvarebutikk som de fleste handler på, både fordi den har stort utvalg av usprøytede grønnsaker og fordi man kan få kjøpt hormonfritt kjøtt. Folk her oppe liker ikke tanken på at gullungen, de regnes som verdens mest bortskjemte barn, noen med egen sjåfør, dvs. de noenganger helt uspiselige barna som selvsagt får alt det de peker på, skal få interessante utvekster eller bli dverger eller bli to meter i en alder av 7 år, slik som dosene av veksthormoner som bøndene har lov til å tilsette i foret, kan føre til.

Jeg handler litt mat der, fordi prisnivået er litt lavere enn konkurrenten agathas nede på første og 79. Til gjengjeld er red snapperen alltid best der. Fairways er gode på maine lobster, men dårlige på snappere.

Dette er jo et område i byen hvor det knapt finnes turister, men derimot mange høyhus og brownstones, dvs. små søte 4 etasjers bolighus av den typen som har egen trapp inn fra gaten. Man handler gjerne inn maten hver dag, siden folk i new york er grådige av natur og vil spise opp maten dersom man prøver å mellomlagre noe i kjøleskapet. Eller man mangler kjøkken, og er avhengig av å kjøpe ferdigmat hver dag. For en god del av folkene her oppe, er det også et mysterium hvordan man koker egg eller lager kaffe, så det er mange som i helgene spiser på de lokale diners. Personlig liker jeg ikke dinerene av den enkle grunn at maten der er dårligere enn den man får til samme prisen i ferdigmatdisken hos min lokale matpusher agathas. Men det kan være greit å ta med seg gjester på en slik plass, siden dette er veldig amerikansk.

Amerikansk hverdagsmat er basert på mye karbohydrater og fett, av den enkle grunn at mange sultet her på 30 tallet, og derfor skal man ha store porsjoner som er beregnet på at man sliter som kroppsarbeider hele dagen. Det er ikke alle som gjør det lenger, noe man lett kan skaffe seg empiri for.

I mitt lokalområde har jeg sikkert skaffet meg et rykte som gjerrig. Jeg tar jobben fra fattige harlemere og latinos som jobber som visergutter. Her oppe går man på butikken, betaler, og leverer posen fra seg. Den skal bringes. Stort sett gratis, men man må jo tipse visergutten. Det er ikke fint å bære egne bæreposer, og jeg biter i meg skammen og tenker at jeg trenger litt mosjon uansett.

Jeg gjør et unntak for vin. man får 20 prosent rabatt på en kasse og det er akkurat litt for mye å ta med seg under armen, eller ermene som min kone ville ha sagt.

Når vi får besøk, stusser jeg litt når de spør om det er noe å se her oppe. Her fins alt og ingenting og det er jo her livet leves. Shoppinghelvetet nede i soho og midtown er aktuelt dersom man skal ha en pradaveske eller en ny linjakke fra canali. Ellers har man ikke så mye der å gjøre. Det er i lokalområdet, dvs. blocken din, som det heter sosiologisk, at man vanker. Mitt område går nå fra east river fra 60 th og bort til 3 ave og så nord til 86 th og så lett skrånende mot 92 east og east river, hvor man faktisk finner et ekte turistmål, nenlig den 200 år gamle ordførerresidensen.

Jeg tror mitt forhold til lokalområdet er nokså likt andres her i byen. De jeg har snakket med om dette, sier at de finner sin vinhandel og sin hurtigdeli og sin kolonial, og sine nærkafeer hvor man liker maten, og så finner man sin bokhandel og sin sportsforretning og sin jernvare. En storby med 2 millioner fastboende og 2 millioner ekstra dagpendlere hver dag, blir for mye å forholde seg til, både til hverdag og fest.

I lokalområdet finnes det utallige vaskerier og skreddere og renserier og frisører og neglelakk-studios. Årsaken er vel at i et område som yorkville, er det et stort marked for skreddere. Man bor her noen måneder, og så må man sy ut alle buksene, før man tar seg sammen og begynner på slankekur, slik at man igjen må gå til skredderem. Eller skomakeren, som har gode tider i denne byen, for sørlig dameskohæler, som i snitt for tiden har et tverrsnitt på 16 kvadratmillmeter, trenges stadig reparasjoner. Enten er man lite forfengelig og velger joggesko, som er den billige og praktiske løsningen når man går sine daglige kilometre fra og til jobb eller bane.

Eller man velger å være glamorøs, noe som koster 20 dollar pr. skopar ca en gang i mndr. Jeg vet mye om dette, siden det er jeg som leverer inn de ødelagte skoene til min kone. Skomakeren smiler, og vet at her i byen er han litt konge, selv om han har mange konkurrenter også lokalt.

 Lavhusene har alltid de typiske branntrappene mot gaten. Som de med brownstones stort sett har mot bakgården.

 En jødisk barneskole i nabolaget. Privatsjåføren står og venter.

 På upper east bor de fleste i slike høyhus. slett ikke alle, men relativt mange bor med doorman, og parkering i kjeller og gjerne egen frisør i kjelleren.

Crosstownbuss er et viktig begrep. Denne går på 86 og kjører gjennom central park. Tar man denne slipper man å måtte dra ned til 59 th for ¨komme seg over på bane vestover.